Skrot sparkesykkelordningen nå!

Trondheim kommune liker å få frem at dette er en sykkelby, men syklene er iferd med å bli et problem for  gående. El-sparkesyklene parkeres gjerne midt på fortauet, som her ved Elgeseter bru.  Foto: Terje_Svaan Terje Svaan

Saken oppdateres.

En regulering av sparkesykkelkaoset er ikke nok. Sparkesyklene bør forbys.

Det første argumentet for dette er miljøhensyn. De elektriske sparkesyklene markedsføres som miljøvennlige og grønne. Ved å bruke de redder du verden - en tur om gangen. Men de ikke er utslippsfrie bare fordi de mangler eksospotte. En studie av livssyklusen til de «delte dock-løse sparkesyklene» viser at de slipper ut 325 g CO2-ekvivalenter per kjørte kilometer. Til sammenligning slipper en sykkel ut 13 g, en el-sykkel 64 g, buss 131 g og bil 666 g.

Les også debattinnlegget: Litt av en hinderløype

Les Trondheim kommunes svar her: Vi arbeider videre for å få fastslått et regelverk som kan håndheves

Det eneste miljøargumentet blir da om den erstatter en bil på de korte avstandene de brukes på. Det skjer ytterst sjelden i praksis. Uansett ville det være mye bedre å sykle, gå eller ta bussen på disse strekningene. Sparkesyklene kan derfor ikke på noe vis forsvares som miljøvennlig. Noen studier viser at den gjennomsnittlige levealderen på en sparkesykkel er 28 dager. Produksjonen ødelegger natur og klima, er avhengig av forurensing og gruvedrift for å hente ut stål, aluminium, materialer til batterier og elektriske motorer.

Men sparkesyklene forsøpler også nærmiljøet. Dette skrotet ligger og slenger i gatene, i haugevis på torg og plasser, i sykkelfelt og på fortau. I elver og parker, begravd i snøhauger, veltet som dominobrikker eller slengt fra seg i de mest forpinte stillinger. De er en visuell forsøpling av byen, men de skaper også funksjonelle problemer. Vi skrider over de eller flytter de vekk for å komme forbi med barnevogna. For ikke å snakke om vanskelighetene de skaper for blinde, folk i rullestol eller med rullator.

Les også kronikken: El-sparkesykler blir en del av kollektivtransporten

Det er et nærmest utrolig ineffektivt transportsystem. Du trenger en app for hver farge og må saumfare appene for å finne ledige sykler i nærområdet. Så er det bare å spore opp kjøretøyet før noen andre og håpe at det fortsatt fungerer. Om natten må noen kjøre rundt for å lade sykler av sin farge og sette de ut igjen neste morgen. Alle tilbyr den samme idiotiske tjeneste der det selskapet som klarer å sette ut flest sykler «vinner», i en ren kannibalisme som kun fører til en overproduksjon av sykler til lavest mulig pris. Om sparkesyklene i det hele tatt har noe for seg så er det for å minne oss på hvor udugelig det økonomiske systemet vårt er.

På grunn av konkurransen er det visst helt umulig for selskapene selv å ordne opp i kaoset og mange roper nå på en regulering. Hva om man gikk lenger? Hva om man lagde et system med stasjoner på tidligere bilparkeringsplasser der syklene lades og der kommunen får inn pengene i stedet for uansvarlige, multinasjonale selskaper?

Det ville selvfølgelig være et mye bedre system. Men det er også et folkehelseperspektiv i dette. For persontransport i byene har vi allerede en løsning på transport over korte avstander – gang og sykkel. For å komme fort frem er sykkelen den optimale teknologien. Ved hjelp av en sykkel og vår egen kropp kan vi komme oss rundt veldig effektivt - tre til fire ganger fortere enn til fots med kun en femtedel av energibruken.

Les også: Dette bør du vite før du kjøper en elektrisk sparkesykkel

Sykkelen er den perfekte omformeren for vår energi. Den er ikke bare overlegent effektiv. Den er også billig å produsere, krever lite ressurser, varer lenge og kan enkelt repareres. Sykling er en demokratisk transportform som gjør at vi kan bevege oss fortere på egne premisser uten å ta opp masse plass eller bruke unødvendig energi. I tillegg gjør den at vi blir sprekere og friskere jo mer tid vi bruker på sykkelen, i motsetning til de elektriske sparkesyklene der vi blir latere og slappere for hver tur vi tar.

De delte, dockløse sparkesyklene er den dummeste formen for urban transport siden privatbilen. Vi bør umiddelbart forby denne tullete ordningen. Og, når vi først er i gang med å tenke over utslipp, plassbruk, rot, skrot og konsekvenser, hvorfor ikke ta et skikkelig tak og fjerne privatbilismen fra byen med det samme?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå