Prøveskilt-prøvelse: Da kjente jeg at nok var nok

Oslo 20190114. Norske bilskilt inneholder det norske flagg samt en nasjonalitets bokstav. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Illustrasjonsbilde, bilskilt  Foto: Terje Pedersen NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Frode Børstad i Statens vegvesen er strålende fornøyd med tingenes tilstand, kunne jeg lese i avisa her om dagen. Ja, så fornøyd at ordningen de nå har kanskje er kommet for å bli!

Javel, jeg kjøpte meg campingvogn tidlig i sommer. Den måtte fraktes et godt stykke, men jeg hadde litt avspasering til gode og kunne da starte tidlig en fredag, kjøre den til Trondheim og videre lørdag. Jeg bestilte skilt. Da helga nærmet seg gikk jeg inn på Statens vegvesens sider, for å sjekke åpningstidene. Jeg ser da at jeg har oversett at jeg må bestille time. Greit, jeg bestilte time, men den første ledige var seint på dagen fredag om to uker!

Les også: Statens vegvesens alternative virkelighet: – Børstad bør prøve å bestille et prøveskilt

Les også: Trafikkstasjonene må tilbake til ordinære åpningstider

Jeg måtte avgårde tidlig fredags morgen. Etter litt leting fant jeg en ledig time på Stjørdal onsdagen før. Jeg bestilte den timen også, for da kunne sikkert skiltene sendes dit tenkte jeg og jeg kunne komme meg avgårde tidlig fredag.

Nettsidene oppfordrer oss til å sende mail, det er enklest det, står det. Jeg sender mail, men ikke noe svar. Jeg ringer, står en evighet i kø, og ber tilslutt om å bli ringt tilbake. Nei, ingen ringer tilbake. Jeg ringer på nytt neste dag tidlig på morgenen. Til slutt får jeg en oen dame på tråden. Jeg gir uttrykk for at jeg er litt frustrert, men får til svar at det har vært enorm pågang på grunn av korona og at det er et enormt etterslep, pluss hvor viktig det er å følge reglene for å unngå oppblomstring av smitte, men skiltene, nei de kan ikke sendes. Men, jeg fikk et godt tips om at jeg kunne dra til Stjørdal og hente ut prøveskilt!

Les også debattinnlegget: Ikke ta på hunden min!

Onsdagen kom, jeg tok fri siste del av dagen på jobb og kjørte til Stjørdal. Der kom jeg til en så å si folketom trafikkstasjon. Jeg ble låst inn og geleidet først bort til spriten og deretter inn til et nok et rom uten andre kunder, hvor de ansatte satt godt beskyttet bak store pleksiglass.

Forundret så jeg meg omkring. Jeg hadde forventet fullstendig kaos, men nei, det var musestille og ingen andre enn meg å se verken inne i, eller utenfor trafikkstasjonen. Etter å ha dyttet førekortet under pleksiglasset, kunne vedkommende fortelle meg at jeg ikke kunne bruke prøveskiltet slik jeg hadde tenkt. Nei, for jeg skulle jo ikke kjøre den rett dit den skulle stå samme dag! Nei vel, men enn hvis jeg får mannen min til å hente ut de permanente skiltene fredag da, så kan jeg bruke disse på etappe to? Jeg har jo en time på Trondheim trafikkstasjon fredag! Nei - det går ikke. Ikke? Nei, for da er jo du på veien med vogna med prøveskiltene på, og det går ikke.

Les også debattinnlegget: Hva skjer med de sårbare barna nå?

Det var da jeg kjente at nok plutselig var nok. Mumlet kanskje noe om at systemet i Nord-Korea sikkert er mer effektivt, og at dette aldri har gått i det private næringslivet. Men, utrolig nok, da løftet vedkommende av røret og tok en telefon til Trondheim trafikkstasjon. Det viste seg at jeg kunne få smette imellom der tidlig på fredags morgen å hente ut skiltene!

Så etter x antall timer i telefonkø, en halv dag fri for å hente ut prøveskilt som jeg ikke kunne bruke allikevel og en god dose frustrasjon, ordnet det seg. Så ja, Frode Børstad, dette systemet fungerer kanskje utmerket for dere, men fra et brukerperspektiv er dette helt bak mål. Vi må vel kunne forvente et minimum av effektivitet og service i 2020 fra en statlig etat?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå