Debatt:

Sosial boligpolitikk?

Med bakgrunn i den boligmassen som kommunen har, bør det være mulig å legge til rette for en sosial boligpolitikk, skriver innleggsforfatteren.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Å legge til rette for en sosial boligpolitikk i Trondheim har skapt et sterkt engasjement blant mange. Det er sikkert ikke uten grunn at bystyret om ikke lenge skal behandle en boligpolitisk plan for byen. Det vi vet er at det i dag er en stor mangel på leiligheter for de som ikke har råd til hverken å kjøpe eller leie seg leilighet. Leder av LO i Trondheim og daglig leder i Kirkens Bymisjon har da også i et innlegg beskrevet dagens situasjon som en boligpolitikk for de rike.

Vi vet at mange sliter med å få endene til å møtes, og heller ikke har muligheter til å skaffe seg egen bolig. Privat utleie er heller ikke noe alternativ. Derfor er det nødvendig at kommunen tar ansvar, og legger til rette for en sosial boligpolitikk som også ivaretar de svake i samfunnet. De må også raskest mulig gå bort i fra den «husleiemodellen» de vedtok i 2009, hvor de kommunale boligene ble gjort til et såkalt selvfinansierende område. Noe som innebærer nærmest fritt fram for kommunen når det gjelder å fastsette husleiene.

Les også: Trondheim gjør ikke nok for få bukt med fattigdommen

Trondheim kommune har i dag ca. 4 600 kommunale boliger. Samtidig har jeg fått opplyst fra Trondheim Eiendom at det per i dag er 369 tomme boliger som er klare for innflytting. Med bakgrunn i dagens situasjon er det helt utrolig at dette skjer når det samtidig er mange i byen som mangler husrom. Forklaringen er selvsagt at kommunen opererer med nærmest markedsmessige husleier. Dermed har ikke de som virkelig trenger en leilighet råd til å leie i kommunen.

Selv er jeg styreleder i en av byens private boligstiftelser. Stiftelsen har som sin hovedoppgave å tilby leiligheter til personer som av ulike økonomiske årsaker ikke har råd til å kjøpe eller leie leilighet privat. Våre husleier er tilpasset denne gruppen boligsøkere. Når vi lyser en leilighet ledig, opplever vi også i stor grad situasjonen på byens boligmarked. Søknadene gir da også et klart bilde av mennesker i en vanskelig boligsituasjon. Søkerne er gjerne både unge og eldre personer. Vi får også søkere som leier i kommunal bolig, og som ser seg nødt til å skaffe seg en bolig de har råd til. Slik skal det ikke være.

Les også: Sover det politiske miljøet?

Les også: Hvorfor svikter Trondheims politikere byutviklingen?

Med bakgrunn i den boligmassen som kommunen har, bør det være mulig å legge til rette for en sosial boligpolitikk for de av byens innbyggere som trenger det. Dette har også noe med den enkeltes livskvalitet å gjøre. Kommunen bør sørge for å skille ut en del av sin eiendomsmasse som kan imøtekomme behovet for en sosial boligpolitikk. Husleien bør ligge på et akseptabelt nivå for denne gruppen boligsøkere.

For å sikre leietakerne en forutsigbarhet må Husleieloven ligge i bunnen på denne type utleie. Det betyr også at den årlige husleieøkningen ikke vil tilsvare mer enn endringen i den årlige konsumprisindeksen. Hvis kommunen må øke husleien så må leieforholdet ha vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den årlige konsumprisindeksen. Kommunen bør også utvikle et nærmere samarbeid med byens boligstiftelser.

Da gjenstår det å se om bystyret er seg sitt ansvar bevist og legger opp til en god sosialpolitikk som ivaretar kommunens behov for utsatte grupper innenfor boligsektoren.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter



På forsiden nå