Læreryrket er ingen reserveløsning

Sjøl om det er færre søkere på lærerutdanningene i år enn de to foregående årene deler jeg ikke Adresseavisen kommentator Fredrik Skaget Øiens bekymringer om bransjen min.

Sjøl om det er færre søkere på lærerutdanningene i år enn de to foregående årene deler jeg ikke Adresseavisen kommentator Fredrik Skaget Øiens bekymringer om bransjen min.  Foto: Shutterstock

Tor Bitustøyl er Jeg er enig i at dårlige lærere skaper dårlige elever. Heldigvis er det mye mindre grunn til å bekymre seg for dårlige lærere nå enn før, rkiver han i denne kronikken.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

Det har lenge vært en vedtatt sannhet at det er lærermangel i Norge. Det snakkes sjelen eller aldri om at denne mangelen er geografisk betinga. I Trondheim har det vært et stort læreroverskudd i mange år. Mine lærere som nå går av med pensjon, har alle kjempa seg inn i Trondheims-skolen, ingen nyutdanna lærere kom til dekka bord, da som nå. I år lyste jeg ut 75 prosent fast stilling og 75 prosent midlertidig stilling som lærer på min avdeling på Heimdal videregående skole. Søkerne måtte ha utdannelse i fagene norsk, engelsk og historie og godkjent lærerutdanning. 141 utdannede lærere søkte, jeg kunne tilby jobb til to av dem. Det betyr at det er 139 lærere til overs bare i min ansettelsesprosess. Med mer generelle utlysninger har jeg hatt over 300 søkere til lærerstillinger noen år. I de andre skolene i Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune vet jeg at det er lignende tall.

LES OGSÅ: Læreryrket må ikke bli en reserveløsning

Jeg har jobba med skoleledelse i over ti år i Trøndelag. Som rektor på Klæbu ungdomsskole blei jeg de første årene overraska over hvor lett det var å rekruttere godt utdanna, godt kvalifiserte og flinke lærere til en skole «på bygda». Særlig siden det hvert år var saker i avisa som hamra inn budskapet om lærermangel i Norge. Til og med i Selbu, over en times kjøring fra nærmeste lærerutdanning, fikk vi tak i gode, kvalifiserte lærere.

Tall fra 2017 viser at kun 76 prosent av ferdigutdanna lærere i det hele tatt begynner å jobbe som lærere. Kanskje det skyldes at de ikke får seg jobb? Hvis du som nyutdanna lærer ikke vil eller kan leve av et 75 76 prosent vikariat (hvis du klarer å få det) eller vil flytte til Finnmark, er det nok ikke så rart at du heller prøver å finne seg noe annet. Lærerkompetanse er etterspurt i mange andre bransjer enn skolen. Jeg tror nok at en stor del av forklaringa på dette tallet er dårlige stillinger og hard kamp om jobbene, heller enn at det er så lite attraktivt å jobbe som lærer.

KOMMENTAR: De fleste tviler på om de valgte riktig

Utdanningsforbundets lønnskalkulator sier at en nyutdanna tjener 430 000 som lærer og 514 000 som lektor. Dette er fakta, men ikke sannheten. De fleste lærere har tillegg til denne grunnlønna. Det vanligste er kontaktlærertillegg, som oftest på over 20 000 kroner. Det finnes også en rekke andre tillegg som varierer fra skole til skole. De fleste kommuner og fylkeskommuner har også systemer med individuelle lønnstillegg på toppen av dette. Hvis du er lektor med ekstra utdannelse, som mange nyutdanna lærere nå er, er grunnlønna 531 000 som nyutdanna. Med ansiennitet og kontaktlærertillegg er lønna 670 000. Legg på et individuelt lønnstillegg og et samlingsstyrer-tillegg på dette og du har en god årslønn for en offentlig ansatt. Ønsker du mer penger og mindre fritid som lærer kan du også få ekstra inntekt gjennom å være praksislærer og/eller sensor på eksamen. Lønn bør ikke være en grunn til at unge i dag ikke vil bli lærere eller at statusen til læreryrket skal være dårlig.

I Norge har vi omtrent like mange lærerutdanninger som i Kina. Det finnes steder der du ikke trodde at vi har lærerutdanning, for eksempel Nesna, Alta, Vinje og Halden. Til og med Norges minste by, Kolvereid, har lærerutdanning. Det skal godt gjøres å finne et sted i Norge med mer enn en time til nærmeste lærerutdanning. Det er nok en viss lærermangel i Norge. Men også et læreroverskudd. De 13 prosent ufaglærte lærerne i Norge bemanner jobber de faglærte lærerne ikke vil ha. Så hvis man vil gjøre noe med dette, bør man lage tiltak og incentiver for å få de 139 lærerne som ikke fikk jobb på Heimdal til å reise dit de trengs.

LES OGSÅ: Så mange nye studieplasser får Trondheim til høsten

Det stemmer at det er frafall i lærerutdanninga. Heldigvis. Jeg opplever at lærerutdanningsinstitusjonene og praksisskolene har blitt proffere på å veilede ut studenter som ikke passer som lærere. Spør du noen over 30 år i Norge i dag om de hadde noen dårlige lærere, har de ofte urovekkende mange eksempler. Jeg tror neste generasjon vil ha færre slike historier. Lærerstandens innsats under koronapandemien er bare en av grunnene til at statusen er på vei oppover. Før var det læreren, presten og lensmannen. Sett i lys av hvordan trønderske ungdommer i det siste har oppført seg mot politiet, og at de ikke møter opp i hopetall for å høre presten på søndager, tror jeg læreren står igjen alene av disse gamle statusyrkene.

Statusen til læreryrket er ikke på gyngende grunn. Tvert imot, fra innsida av skolen opplever jeg at lærernes status er stigende. De siste årene har elever begynt å snakke om at de må jobbe hardt på skolen så de kan komme inn på lærerutdanninga. Snittet for å komme inn på lektorutdanninga på NTNU har i flere år nå vært på godt over 5. Det betyr at bare de flinkeste studentene kommer inn på lærerutdanninga. I tillegg er det nå minimumskrav på karakterene i norsk og matematikk for å kunne bli lærer. Jeg kom inn på lærerutdanninga i 1999. I dag måtte jeg funnet meg en reserveløsning, jeg hadde ikke kommet inn i Trondheim og ikke hatt god nok karakter i matematikk til å komme inn noe annet sted. Læreryrket er definitivt ikke en reserveløsning lengre.

Jeg er enig med Fredrik Skaget Øien om at dårlige lærere skaper dårlige elever. Heldigvis er det mye mindre grunn til å bekymre seg for dårlige lærere nå enn før.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå