Pensjonert gårdbruker og naturverner: Legg om rovvilterstatningene

Johan Storm Nielsen, fagkonsulent i Foreningen Våre Rovdyr vil diskutere rovdyr problemer  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Undertegnede har som gårdbruker de siste 30 årene fulgt med rovvilterstatningene på relativt nært hold. I alle disse årene har lokale og regionale aviser ukritisk markedsført beitebrukernes behov for utryddelse av de store rovdyra. Begrunnelsen har selvfølgelig vært skadeomfanget på beitedyra. Dagens erstatningsordning stimulerer åpenbart ikke til bedre tilsyn, og til å bruke beiteområder med mindre skadepotensiale. Med en erstatning som er nesten dobbelt så stor som slakteoppgjøret lønner det seg åpenbart heller ikke siden sauetallet til sine tider har økt i noen rovdyrområder.

LES OGSÅ: Sauebonde: Atter en gang har vi blitt vitne til en katastrofal beitesesong i Trøndelag

At skadeomfanget spesielt i de siste ti årene er blitt halvert forbigås i stillhet. Vellykket omstilling til andre produksjoner, melk når det var mulig og nå fortrinnsvis til storfekjøttproduksjon som kan firedoble verdiskapingen og som utkantkommunene sårt trenger, forbigås også i stillhet. Det passer åpenbart ikke inn i Sps fortelling om storsamfunnets utarming av Bygde-Norge. I disse dager kommer det frem at 1000 tonn sauekjøtt er blitt destruert – etter at produsenten først har fått opp til 150 kroner per kilo i budsjettstøtte! Dette åpenbart for å få plass på fryselagrene til nye slakt som kommer til høsten og for å unngå billigsalg til forbrukerne.

LES OGSÅ: Vellykket rovdyrpolitikk, Rotevatn?

Hvorfor kan en ikke redusere saueholdet i rovdyrområdene, og omstille det til andre produksjoner som gir større verdiskaping, når overproduksjonsproblemene er så store, kostbare og så langvarige?

Denne evinnelige motstand mot grunnleggende miljøverdier er i lengden ingen vinnersak for Bygde-Norge. Og i bakgrunnen lurer jegerne med sine lobbyister som er redd konkurranse om viltet.

LES OGSÅ: Sauebonden mistet elleve lam i sommer. Plutselig kom de tilbake.

For noen år siden kom det forslag om å legge om erstatningsordningene slik at beitebrukerne i rovdyrområdene fikk et ekstra tilskudd per dyr beregnet etter antall rovdyr i området, uten rovdyrerstatning per dyr som i dag. Det ville lønne seg for de med best dyretilsyn og de minste tapene. En ville få en betydelig forenkling og langt billigere forvaltningen av beitedyr og av rovdyra. Stimulert til omstilling av de mest skadeutsatte besetningene hadde det også gjort. Det hadde for få stortingspolitikere mot til å gjennomføre på grunn av protester fra beitebrukerne og et Sp som var redd for kjernevelgerne sine og brukte sin velkjente retorikk om storsamfunnets overkjøring av Bygde-Norges interesser. Da som nå får de støtte fra politikere av ulik valør som fryktet for å ikke bli gjenvalgt.

Gang på gang får vi høre fra sentralt politisk hold at naturforvaltningen skal være kunnskapsbasert. Derfor er det på høg tid å ta konsekvensene av sine egne utsagn og endre rovvilterstatningene.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå