Bør Nils Arne Eggen kanoniseres?

Nils Arne Eggen har utført det utrolige og gjort det umulige mulig, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Spørsmålet presser seg på etter å ha lest sportskommentator Birger Løfaldlis begrunnelse (24. juli) for å kåre Nils Arne Eggen til den som har betydd mest for trøndersk idrett. Under tittelen «Ingen skjønte hvor viktig han var» argumenterer han sjeldent andektig til å være sportsjournalist. Og spørsmålet blir ikke mindre når professor Ståle Kleiberg samme dag har kronikken «Olavsarv – til glede eller besvær?».

Les Birger Løfaldlis kommentar/kåring: Ingen skjønte hvor viktig han var

Les Ståle Kleibergs kronikk: Olavsarv – til glede eller besvær?

Jeg måtte lese de to innleggene et par ganger for å merke meg hvem som hadde skrevet hva. For Kleiberg kunne like gjerne ha brukt overskriften til Løfaldli som på sin side kunne ha kalt temaet sitt «Eggenarv…». En av dem konkluderer med at «Det hadde vært som et mirakel» - det kunne også den andre ha gjort.

Siden Kleibergs kronikk indirekte kan tolkes som autoritativ støtte til Løfaldli, kan det være verdt å se nærmere på en lansering av Eggen som helgenkandidat. Men porten er trang, han må blant annet tåle å bli sammenlignet med Olav den Hellige.

Her er begrepet om legende sentralt, og det består av en historisk og en litterær del. Kleiberg mener Olav om ti år kan framstå som enda mer hellig enn han er i dag fordi nye kilder kan føre til at den litterære delen kan endres og styrke Olavs helgenstatus. Nye opplysninger som «passer» til de historiske fakta, er nemlig sanne selv om de ikke kan dokumenteres.

Slik også for Eggen, hans meritter er historie (og historiske), og det er fortellingen Løfaldli nå oppjusterer. Og det som ikke lar seg dokumentere, må altså være troverdig.

Derfor er det sant at Eggen irritert ropte «John, vi skår’ itj’ mål på deinn måten i Rosenborg!», da Carew på første treningskamp driblet tre-fire spillere og satte (selv) ballen i mål. Historien finnes ikke blant Eggen-sitatene på nettet, men den passer til hans anti-egofotball.

LES OGSÅ: Trønderske idrettshelter: Seks kritiske innlegg til Adresseavisens topp-liste

Men er det ikke på grensa til blasfemi å blande det profane med det hellige på denne måten? Det klare svaret har den legendariske (det er flere av dem) Liverpool-manageren Bill Shankly gitt: Fotball er mye mer alvorlig enn spørsmål om liv og død. «Fotballkrigen» mellom El Salvador og Honduras i 1969 krevde mer enn 2000 liv. (Liten tvil om hvem Olav ville ha heiet på!)

Det «kriges» også på treningsfeltet, der Eggen kunne oppføre seg som en tyrann, ifølge Løfaldli. Hans trussel mot «Mini» Jacobsen fordi han ikke løp fort nok, er helt hinsides. Eggen har likevel mye å gå i forhold til Olav hvis framferd var så voldelig at presten Gyrid Gunnes vil rive Nidarosdomen i protest mot dyrkelsen av ham.

LES OGSÅ: Birger Løfaldli svarer etter kritikk mot topp-liste: Et enormt engasjement – heldigvis!

Men den største utfordringen for helgenkandidaten er nok bevegelsen som nå hjemsøker oss: Identitet(spolitikken). Ifølge den kan noe som en gang var tillatt, om ikke alltid prisverdig, bli - av hensyn til en «ny» minoritet – moralsk fordømt med tilbakevirkende kraft, og «straffet». For Eggen var identitet selve grunnmuren i RBK, det var en forutsetning for samhandling, og det ville være en skjebnens ironi om det han kalte «tilhørighet», skulle bli hans bane.

Men ny-inkvisisjonens veier er uransakelige, og ingenting er hellig for den, så noe bør nok Eggen uroe seg over. For eksempel at han på trening kan ha lest dikt med klart nasjonalistisk preg, for ikke å snakke om noe av Rolf Jacobsen! (Statuen på Lerkendal står vel ikke stødigere enn Domen…). Men Eggen har det svart på hvitt (i Godfoten): Det var Kåre Rønnes som på en trening ga beskjed om at «Hær spælle vi baillen te’ nærmeste kvit!» Så er det usikkert om han i denne sammenhengen har noe å hente på å være erklært sosialdemokrat etter at Haakon Lie røpet sannheten om Arbeiderpartiet.

Les også denne kommentaren fra Knut Gabreilsen: Ja til kunnskapsbasert politikk, nei til ekspertstyre

Uansett, Nils Arne Eggen har utført det utrolige og gjort det umulige mulig. Dessuten styrker det utvilsomt hans kandidatur at kravet til to mirakler for å få helgenstatus, ble redusert til ett under Johannes Paul 2 i 1983. I tillegg ble også rollen til «djevelens advokat» mindre viktig. Det hjelper, forutsatt at Vatikanets regler er relevante, for «helgenkult» er vel ingen typisk protestantisk øvelse.

(Rune Slagstad peker på sporten som verdens viktigste parentes!)

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå