Fadderukene er et viktig folkehelsetiltak!

Saken oppdateres.

I løpet av de siste dagene har fadderukene fått kritikk for dårlig håndtering av smittevern. På samme måte som hos kulturlivsbransjen og reisebransjen er det god håndtering av smittevern hos de aller fleste, mens et fåtall som ikke følger retningslinjene gir et dårlig bilde av hele bransjen.

Men det er ikke derfor jeg skriver her. Jeg skriver her fordi det er mange som ikke forstår hva fadderukene er for noe. Mange tror fadderukene bare er fest og fyll, mens det i virkeligheten er ett av de viktigste tiltakene for god studenthelse, og dermed også folkehelse.

Hvorfor mener jeg dette?

LES OGSÅ: Faddertida er mye mer enn fest

Jo, fordi allerede før koronapandemien var studentene overrepresentert på statistikken over ensomhet og depresjon.

Se for deg at du er 19 år gammel, flytter til en ny by, hvor du ikke kjenner noen fra før. Du skal begynne på et universitet eller en høyskole du kun har sett på bilder. Og i år er det enda verre. Mange av forelesningene er digitale, og i de forelesningene som har fysisk oppmøte må man sitte mer enn én meter fra hverandre.

Denne situasjonen som de nye studentene havner i, er oppskriften på ensomhet og depresjon. Ingen familie og venner i et stressende miljø.

LES OGSÅ: Smittesituasjonen i Trondheim gjør fadderopplegget uforsvarlig

Og det er her fadderukene kommer inn som en kur. I fadderukene senkes terskelen for å prate med andre studenter, du får en tour i byen fra andre studenter og du blir kjent med de du skal studere med. Flere av mine beste studievenner møtte jeg i fadderperioden.

Jeg mener ikke at fadderukene skal få frie tøyler når det gjelder smittevern, men det er viktig at man er klar over hva konsekvensen av å avlyse fadderukene egentlig er. Fadderukene er ett av de beste tiltakene mot depresjon og ensomhet blant studenter.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

På forsiden nå