Tillitsvalgt for 4000 sykepleiere: Økende smitte bør gi økt bekymring

Det er også usikkert hvor lenge en kan drive hele helsetjenesten så hardt uten at ansatte blir syke av belastningen alene, skriver Kenneth Sandmo Grip.   Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

I løpet av den siste uka ser vi at smitteraten i flere deler av landet igjen øker. Debatten i sosiale medier er hard og det slenges ut beskyldninger mot «sydenfarere», «harryhandlere» og studenter i fadderperiode. Jeg skal ikke beskylde noen gruppe, men jeg vil uttrykke bekymring for økende smittetall. Det kan se ut til at befolkningen generelt har en vel avslappet holdning til avstand, håndvask og sosial omgang for tiden.

LES OGSÅ: Avvikler botilbud: Det må nok handle om økonomi

Jeg er øverste tillitsvalgt for rundt 4000 sykepleiere på St. Olavs hospital i Trondheim, men har relativt grei innsikt i helsetjenesten i resten av Trøndelag også. Fellesnevneren er at alle mangler sykepleiere. I vår brukte alle sykehus og kommuner i fylket enorme ressurser på å rigge et apparat for å kunne håndtere mange covid-syke. Heldigvis fikk svært få sykehus og kommuner egentlig reelt behov for de planene som er lagt. De aller fleste planene baserer seg nemlig på at sykepleiere endrer fra kjente til mer ukjente arbeidsoppgaver og til andre arbeidstider på svært kort varsel. Det kan man kalle for en bagatell i det store bildet, men alle de 12 000 sykepleierne som er NSF-medlemmer i Trøndelag har familier som også kan måtte kaste om på planer med kun dagers varsel. Heldigvis ble mange planer liggende ubrukt fordi de er basert på svært lange vakter med minimal hvile mellom vaktene. Det gir stor arbeidsbelastning for den enkelte. Det gjør man selvfølgelig i en krisesituasjon, men det vil allikevel føre til at de samme sykepleierne blir slitne og mindre årvåkne når de jobber. Det er også usikkert hvor lenge en kan drive hele helsetjenesten så hardt uten at ansatte blir syke av belastningen alene.

LES OGSÅ: Garåsen svarer om avvikling av botilbud: Flere utfordringer ved boligene

En av de store bekymringene i vår var mangel på spesialsykepleiere med intensivutdanning. Denne mangelen er fortsatt like stor, selv om befolkningen nå later til å slappe mer av. Det betyr at dersom pandemien får fotfeste så mener jeg at sykehusene må vurdere å redusere all planlagt behandling til et nødvendig minimum igjen. Dette for å ha nok ansatte med kompetanse til respiratorbehandling av covid-syke, dersom det trengs. Om det skulle skje så vil det, også denne gangen, kunne gå ut over barn, unge, eldre og andre som er syke og som egentlig trenger all den kapasiteten som hele helsevesenet besitter.

Befolkningen skal vite at det er lagt planer for å håndtere ganske mange syke samtidig, men at disse planene er basert på enorm innsats og stå-på-vilje hos NSFs medlemmer i både kommuner og sykehus. Ingen av oss ønsker det, men vi er beredt dersom det skjer. Vi er klare, men vi trenger fortsatt hjelp fra befolkningen til å opprettholde kapasitet slik at alle er sikret best mulig behandling. Pandemien er ikke over, en samlet sykepleierprofesjon ber befolkningen om å lytte til myndighetenes smittevernråd. Det vil si å opprettholde en meters avstand til andre, vaske hender godt og nøye og begrense sosial omgang i så stor grad som mulig.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå