Debatt:

Barselopprør! Jeg er en av de fødende

Jeg er en av de førstegangsfødende som har fortalt min historie til lege Kari Løvendahl Mogstad, skriver Maria Krokene Frisvold.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

1. august skrev min lege Kari Løvendahl Mogstad en kommentar om at hun fikk vondt inni seg av historier hun hører fra fødende nå om dagen.

Jeg er en av de førstegangsfødende som har fortalt min historie til Kari.

LES OGSÅ: Jeg får vondt inni meg

Mai 2019 fant legene på St. Olav en stor cyste på den ene eggstokken min. Den var over 30 cm stor. Jeg ble operert to ganger da de fant noen kreftceller inni den. Frykten for å aldri få barn var veldig tilstede og jeg gikk igjennom en stor krise.

Jeg var heldig. Jeg ble frisk og gravid med kun eggstokk bare en måned etter operasjon.

Jeg er også heldig at jeg har en arbeidsgiver som betaler for psykologtimer. For å bli gravid, samtidig å være redd for å bli syk igjen var tøft. Jeg fikk ikke noe ekstra oppfølging verken fra sykehus eller lege.

LES OGSÅ: Da Deeqa skulle føde visste hun lite om kraftige rier eller når det var lurt å dra til sykehuset

Svangerskapet mitt var uten komplikasjoner, og fødselen min sa de ikke kunne gå raskere. Lille jenta mi ville ut raskt så jeg rakk ikke å få noe smertestillende i det hele tatt. Like greit.

Men opplevelsen etter fødsel sitter fortsatt langt inne hos meg. Jeg sier faktisk til folk at jeg syns barseloppholdet mitt var verre enn fødselen.

Les også: Spørsmålene hun fikk etter fødselen på St. Olav fikk henne til å reagere

Det var stor pågang på avdelingen så jeg og samboer måtte bytte rom raskt, han måtte hjem og jeg ble plassert på barsel på sykehuset, ikke hotellet. Årsaken var at jeg rett etter fødsel ikke klarte å tisse, noe som jeg klarte kort tid etter.

Siden jeg og datteren min var helt friske og hadde vært igjennom en ukomplisert fødsel, var vi ikke prioritert for å få så mye hjelp. Ammingen har jeg lært meg selv. Det kunne gå 20-30 minutter når jeg ringte på. Jeg fikk ikke lov til å gå ut i gangen å hente meg vann engang.

Jeg var helt alene med et lite barn jeg ikke visste hvordan jeg skulle løfte eller stelle. Datteren min slet med endel fostervann som ville opp. Fikk beskjed om at jeg skulle ringe på klokken, og hvis det ikke kom folk og ungen min ble blå, måtte jeg komme ut i gangen. Med min sykehushistorie bare for et år siden var det brutalt.

Jeg turte ikke sove i et sekund, jeg var helt utkjørt. Jeg stod etter et døgn og ba om å få reise hjem til samboer som faktisk kunne hjelpe meg. Tårene rant når de brukte over 3 timer på å skrive meg ut mens samboer stod utenfor og ventet.

Jordmødrene i gangene snakket høyt om hvor travelt det var, og at de måtte vise de i ledelsen hvordan de hadde det. De måtte jo faktisk nå levere mat til vi som hadde født, siden partner ikke fikk lov å være der.

Men jeg ønsker heller ikke å skylde på de som jobber der. Men systemet.

Så noe må gjøres, for jeg unner ingen andre som skal føde samme opplevelse som jeg selv hadde. Heldigvis vet jeg hvordan jeg skal ta vare på et lite barn etter fødsel om jeg skal være så heldig å få et til.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå