Norgesferien i år ble bare stress

Saken oppdateres.

Norgesferie var det også på 60-tallet da jeg vokste opp i Ytter Namdalen. En gang for sommeren pakket familien matboksen, fylte opp kaffen på termosen og saft på flaska, pakket i sekken og så tok vi en dagstur til Leka eller Ytre Vikna. Det var den eneste formen for ferie vi kunne drømme om, og den måtte være på søndag, fordi at andre dager i uken var vi opptatt med jobbing på småbruket jeg kom fra.

Denne reisen var som til verdens ende i tid og avstand for oss alle. Opplevelsen å se at himmel og hav gjekk i ett i horisonten ved storhavet, eller se havørnen som seilte uten vingeslag på jaktet etter mat, og måsenes endeløse skrik og jammer etter fiskebåtene, var som å komme til himmelen for oss.

LES OGSÅ: De lavtlønte tar den største byrden – også i ferien

I år ble det en annerledes ferie for oss alle - koronaen har gjort nordmenn til turfolk. I år måtte vi ut å reise og besøke alle de stedene vi ellers aldri får tid til.

Vi måtte ut av byer og tettsteder og rett til fjells eller på ekstreme opplevelser. Når folket skal til fjells for første gang, så skal det ikke stå på utstyret. Tomme hyller i sportsbutikkene vitner om at vi var handlevillig på tur- og sportsutstyr

Vi går ikke på turer for å nyte naturen og lytte til naturens mange lyder og beundre skaperunderverket. Vi går for å ha vært et sted, det å ha gått så og så langt, eller så og så mange skritt det er det som er avgjørende om turen får respons hos andre eller ikke.

LES OGSÅ: Å reise eller ikke reise, det er spørsmålet

Hytten ble plutselig ikke bra nok. Det å være hjemme er nesten utenkelig. Vi må bort og langt vekk for at alle soloppganger og solnedganger skal foreviges og legges ut på nettet. Det finnes ikke kriker og kroker som ikke er avbildet, dokumentert og distribuert. Fiskene har heller aldri vært større, og aldri har vi spist så mye utsøkt og kortreist mat fra et eller annet svindyrt småbruk langt ute der ingen kunne tru at noen kunne bu.

Alle måtte selvsagt stå ytterst ut på Trolltunga og Prekestolen og balansere. Også på verdens mest kjente stein, Kjeragbolten, med tusen meter avgrunnen under føttene stopper ikke oss for å få den beste selfie. Må heller ikke glemme folkevandring på Besseggen der vi gjekk på rad og rekke. Bilder er blitt tatt og blitt vist oss at du også har vært der.

LES OGSÅ: Slik blir korona-høsten i Trondheim

Norgesferien i år ble symbolet på stress fremfor drømmeferien vi kanskje håpet på. Drømmeferien er kanskje nærmere enn vi tror, den kortreiste maten kan du lage selv. Måltidet kan du spise på tur i nærmiljøet eller på hytta, det å komme seg ut til sjøen, opp på fjell, i skog og mark må være like bra som å stå i kilometer lange fergekøer å bite negler å lure på om vi blir med eller ikke.

Må vi oppleve noe absolutt hele tiden? Jaget etter ferieopplevelser er blitt stress for mange. Ingen har godt av en endeløs rekke med ferieopplevelser som man til slutt ikke klarer å skille fra hverandre.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.


På forsiden nå