Mens de fleste kvinner gjerne snakker om hvordan de har det, er dette tabu for de fleste menn. Hvorfor er det slik?

Ingen dør av å snakke om hvordan man har det, likevel er vi flere millioner menn i verden som anser det som tabu å snakke om noe så grunnleggende som det. Både kvinner og menn har en psykisk helse, en betegnelse for hvordan vi har det, hvordan vi føler oss og hvordan vi tenker om oss selv. For oss menn er det viktig å ha kontroll over eget liv og vise minst mulig svakhet. Her er ofte kvinner og menn ulike. En gang ble det sagt at kvinner og menn er fra to helt forskjellige planeter – kvinner er fra Venus og menn er fra Mars. Med to vidt forskjellige opprinnelsessteder i galaksen, er det ikke rart at vi er forskjellige. For kvinner er det uforståelig hvorfor vi menn unngår å snakke om hvordan vi har det, mens det for oss menn vil være helt unaturlig å snakke om det. En barriere vi har for å ikke vise svakhet med opplevelsen av kontrolltap som konsekvens.

LES MER FRA SAMME DEBATTANT: Hvem kan etablere seg på ei 18 prosent-stilling?

Forskning viser at psykiske lidelser har tilnærmet lik forekomst hos begge kjønn. Det er derfor nærliggende å tenke at dette også gjelder psykiske reaksjoner som er en del av det å være menneske. Det er normalt at livet går opp og ned. Dessverre opplever jeg at samfunnet har beveget seg i en retning hvor naturlige reaksjoner på livet oftere blir sykeliggjort. Dette tror jeg er en frykt som mange menn bærer på – frykten for å bli sykeliggjort og dermed fremstå som svak overfor seg selv og mennesker rundt. Jeg vil si at mye av hverdagens psykiske plager, kan beskrives som naturlige reaksjoner på det å være menneske.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det gode deltidsliv

Menn er overrepresentert i selvmordsstatistikken. Ifølge Folkehelseinstituttet var det i 2018 472 menn som valgte å avslutte sitt eget liv, mot 202 kvinner. Dette er det høyeste tallet siden 2001. Mellom 5000 og 6000 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år. Selv om det ikke finnes noen statistikk på dette, er det nærliggende å tro at mange selvmord kunne ha blitt forebygget dersom åpenheten i samfunnet om menns psykiske helse hadde vært større. Som vi vet, blir snøballen både tyngre og større jo lengre den ruller.

Selv om plagene man kanskje opplever, er naturlige reaksjoner på å være menneske, betyr ikke det at det er noe som skal ties i hjel. Belastninger over tid er uheldig. Holdninger som at man skal ta seg sammen og ta det som en mann, er uheldig. Jeg tror at en større åpenhet rundt menns psykiske helse vil kunne bidra til at de naturlige opp- og nedturene i livet normaliseres. Det vil kunne bidra til at man ikke føler seg så unaturlig med de tankene man selv bærer på. Drømmen min er at det skal bli like naturlig å snakke om menns psykiske helse som brystkreft hos kvinner.

Ingen dør av å snakke om hvordan man har det, likevel er vi flere millioner menn i verden som anser det som tabu å snakke om noe så grunnleggende som hvordan vi har det.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter