Debatt:

Tusen etasjer høy

Northug er ikke alene om å bygge tronen høyere enn himmelen. Han er bare alene om fallet., skriver Stig Inge Bjørnebye.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Nasjonale ikoner som Petter Northug blir aldri gjennomsnittsmennesker. Tar man livsløgnen fra slike, får man bare håpe at lykken ikke forsvinner proporsjonalt. Da kan vi «ikke utelukke» at det går galt.

Men vi må slutte å tro at det bare er Northug som har ansvaret for sin egen livsløgn. Det er mange som har vært med å bygge den opp, sten for sten, slik han selv har bygget en fantastisk idrettskarriere.

Han er laget av tømmer, granitt, vind, mørk høst, stjernenetter (litt for mange i det siste) og urnorsk introvert mystikk. Og vi liker det. Vi vil identifisere oss med det. Vi vil vinne med han. Det gjør noe med stoltheten vår. Det er nasjonalromantikk, helt til fasaden sprekker. Da kan vi naivt og gjennomskuelig pakke inn skadefryden vår i et forsøk på å vise ekte sympati.

LES OGSÅ: Petter Northug innrømmer alvorlig rusproblem: Derfor oppsøkte han narkomiljøet

Northug er ikke alene om å bygge tronen høyere enn himmelen. Han er bare alene om fallet.

Så snakker vi om ettervern igjen. Så vidt. Når en medaljevinner kjører seg i hjel, drikker seg i hjel, eller bare havner uti rennesteinen sammen med omdømmet sitt. - Hvor er ettervernet? spør vi, for de stakkars idrettsutøvere, som i utgangspunktet bare er enkle vesener fra bygdene våre.

Vi kommer faktisk alle fra bygdene. Det har aldri vært noen adel i Norge. Men vi blir så stumme og feige av ærefrykt når noen blant oss blir opphøyd til noe annet. Vi observerer dem på en annen måte og unngår å fortelle sannheten.

Bekgrunn: Petter Northug: - Politiet fant kokain hjemme hos meg

«Møter vi skjebnen så har vi ikke annet å gjøre enn å gå til side», skriver Hamsun i Markens Grøde.

Til og med om Isak Sellanrås liv og nybrottsarbeid, sivet det ut rykter til folk i bygda. Som det lenge har gjort om Northug, enten du vil høre dem eller ikke. Selv folk som ikke screener sosiale medier blir eksponert for dem.

Under fredagens pressekonferanse var vel Northug tross alt den ærligste aktøren. Journalistene derimot, sto der i kø etterpå og snakket om overraskelsen over hvor dypt det går an å synke. De lata som de ikke visste, og trodde sikkert at de ikke hadde blitt gjennomskua for lengst.

Og hvem er dessuten alle disse «ja-menneskene» han omgir seg med?

Northugs fremste ja-mennesker og nyttigste idioter, er pressen selv. De topper pallen. For eksempel den årelange systematiske dyrkingen i Adressa fra kommentatorplass, hvor de med subjektiv ærefrykt pulveriserer sitt opprinnelige samfunnsoppdrag. Der de skulle balansere debattene i samfunnet med nyttige faktaopplysninger og perspektiver.

Petter Northug møtte et stort pressekorps i Trondheim i forbindelse med råkjøring og narkofunn hjemme hos ham for en drøy uke siden.  Foto: Mariann Dybdahl

Dette oppdraget er forlatt, og erstattet med iherdig innsats for å gjøre idolene og historiene om bragdene deres enda mer vindskeive, for da varer de lenger og til slutt kan de henge ut individet og innkassere på fallet. Og i tillegg kan de stå på pressekonferansen og late som de ikke forstår.

Måtte det en fyllekjøring og noen NM i poker til for å passere Marit Bjørgen på lista over de mest positivt innflytelsesrike idrettspersonlighetene i Trøndelags historie? Heltedyrkingen av x-faktorene til Northug, uforutsigbarheten, forsvinningsnumrene, alle uttalelsene om trenerne, svensker, eller andre. Alt dette bygger høyden på fallet.

Hvordan skal de nå beskrive det faktum at Northug også er en av oss vanlige dødelige? Har pressens blinde, ensidige fanatisme for Northugs udødelighet fått dem til å se seg selv i det objektive speilet?

Les kåringen av Petter Northug som Trøndelags nest mest betydningsfulle idrettspersonlighet gjennom tidene

Og er det ikke villmannskjøring i blinde (som i tillegg filmes) fra en sponsor, å kompromisse med sitt verdigrunnlag, og lokke til seg et enkelt individ og «ballerøske» ham ut av fellesskapet med penger og egne kolleksjoner?

Kom igjen Petter, vi blåser i både landslaget, felleskapsmodellen og eierne våre og ansetter et kobbel med Ja-mennesker som kan sole seg i glansen din, som kan følge deg inn på arenaen som halehenget til Mike Tyson på vei opp i ringen. Vi kan massere deg i nakken direkte på TV.

Når en ener vakler, har vi allerede funnet oss en annen. Derfor blir det bare et brysomt og kort pliktløp og diskutere ettervern og hvem som tar et medmenneskelig ansvar. Og hvem gidder vel egentlig å bry seg om noe så institusjonelt og kjedelig, når vi kan boltre oss i en stjernes fall? Vi er med på oppturen og nedturen. Bra ingen sportsjournalister jobber i politiet, da hadde oppklaringsprosenten vært null.

LES OGSÅ: Hvorfor skal vi tro på deg nå?

LES OGSÅ: Langrennstoppen om Northug-innrømmelsen: – Det er en personlig tragedie

LES OSGÅ: Slik skal Petter Northug bli kvitt rusproblemene

LES OGSÅ: Les flere innlegg om Petter Northug her.


På forsiden nå