Debatt:

Faktafeil om vindkraft

Det gir ingen mening å sammenligne teoretisk potensial for vannkraft med besluttet vindkraft, skriver Grunnkraft-lederen. Bildet er fra Geitfjellet i Snillfjord.  Foto: Kim Nygaard

Saken oppdateres.

Anders Skonhoft kommer i Adressa 21. august med feilaktige påstander om vindkraft. Grunnkraft er en organisasjon som bistår grunneiere i vindkraftsaker, og vi er glade for å kunne bidra med fakta.

Skonhoft mener eksport av kraft ikke har klimaeffekt, og viser til at kvotesystemet for CO2 i Europa vil tvinge utslippene ned. Underforstått: andre vil tvinges til nødvendige tiltak. Tanken om at andre skal ta ansvaret er like giftig for klodens klima som en annen del av budskapet hans, nemlig at noen bidrag er for små til å monne. At et tiltak kunne vært gjennomført et annet sted, betyr ikke at det ikke har klimaeffekt.

I Skonhofts verden ville ingen tiltak som reduserer bruk av kraft eller gir økt fornybar kraftproduksjon i Europa ha klimaeffekt. Det motsatte er naturligvis tilfelle; dette er de viktigste klimatiltakene.

LES KRONIKKEN: Derfor er vindkraft dårlig miljø- og energipolitikk

Skonhoft har selv bidratt til en fersk studie av 27 land over 24 år som fant at 1 kWh ikke-fossil energi typisk erstatter mellom 0,4 og 1 kWh fossil energi. Man observerte at gevinsten ofte spises opp av økonomisk vekst, men at dette ikke er tilfelle i Europa grunnet kvotesystemet. Krafteksport kutter altså utslipp, og kvotesystemet er garantien for at gevinsten ikke spises opp av økt energibruk.

Poenget med kvoter er å utløse de rimeligste tiltakene. Dette for å sikre velferd og hindre utflagging av industri. Dersom land med gode energiressurser ikke stiller opp, tapes arbeidsplasser, og sjansen for å lykkes med klimamålene reduseres vesentlig. Dette underbygges av Thema Consultings rapport om vindkraft og samfunnsøkonomi fra 2019, der man også fant at norsk vindkraft fra 2021 av vil kutte europeiske utslipp av klimagasser tilsvarende hele 7,2 mill. tonn CO2. Vindkraft har altså fantastisk effekt.

LES OGSÅ: Vi må røre naturen også i vår egen bakgård

Det gir ingen mening å sammenligne teoretisk potensial for vannkraft med besluttet vindkraft. Det som trengs nå er skatteendring, slik at mer av vannkraftpotensialet kan tas ut. Videre må det innføres mer skatt på ny vindkraft, slik at kommunene oppnår høyere verdiskaping. Sammen med besluttet utfasing av støtte og endring av konsesjonssystemet, legges da til rette for ny kraft fra vind og vann på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Stordelen av kraften vil Norge trenge for å kutte egne utslipp.

Som grunneiere besitter vi en ressurs som trengs sårt for å erstatte fossil energi, og som vi ønsker å utnytte. Vi vil bruke vår innflytelse til å sikre lokal verdiskaping og at den lokale naturen behandles mest mulig skånsomt.

Les også: Hvem skal styre norsk klimapolitikk?

Les også: Enova styrer ikke klimapolitikken

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå