Fortetting og hyblifisering fortsetter ufortrødent! Svikter det juridiske apparatet i kommunen?!

Erling Moe gikk i bresjen for en innstramming og noen områder fikk en viss beskyttelse. Dessverre er effekten for Trondheim som helhet minimal, skriver debattanten.   Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Sjekk ut: Digitalt folkemøte: Hvordan skal Trondheim vokse?

Det er nå snart to år siden at byens befolkning mønstret til en debatt om fortetting. Byens politikere stilte opp og fikk en entydig lekse om at slik utviklingen i Trondheim nå artet seg, var høyst uønsket! Her måtte det tas noen grep! Trondheimerne hadde inntrykk at politikerne var satt ut på sidelinja og at det var profitører som styrte skuta. Saken verserte med store bokstaver i pressen, og det ble startet Facebook-gruppe hvor folk viste det ene groteske eksemplet etter det andre. Politikerne var jevnt over enige i den kritikken som kom fram, men skjulte seg bak en landsdekkende retningslinje om at fortetting var et ledd i det grønne skifte.

LES OGSÅ: Bygger om Møllenberg-gårder til bokollektiv, men sier han ikke hyblifiserer

Fortettingspolitikken ble skalkeskjul for en utstrakt hyblifisering hvor aktører fra hele landet så muligheten for profitt. I 2019 ble det innført restriksjoner i enkelt bydeler, og takk for det, men det førte til økt trykk i de andre bydelene. Erling Moe gikk i bresjen for en innstramming og noen områder fikk en viss beskyttelse. Dessverre er effekten for Trondheim som helhet minimal. Boliger som konverteres til hybelhus, kommer unna restriksjonene ved å opprette et felles oppholdsrom. En standard tomannsbolig kan i dag ha vesentlig mer enn 10 studenter og likevel beholde status som tomannsbolig. Jeg har konfrontert Moe med at de nye vedtektene gir for mange fortolkninger, men savner respons.

LES OGSÅ: Bygde om bygård, søkte om lov flere år etterpå

Det som trigget dette innspillet er de siste oppslagene i Adresseavisen om bokollektiv på Møllenberg. Det defineres ikke som hyblifisering og det bekreftes av kommunens jurist. Det er i slike saker en begynner å stusse på hvem kommunen skal ivareta, innbyggerne eller profitører. At kommunens politikere er handlingslammet har en etterhvert måttet «akseptere», men at juristen ikke takler utfordringen, er overraskende og skuffende. Står de tilbake for lobbyens jurister? Det er selvsagt akseptabelt å forholde seg til lovens bokstav, men en skulle forvente at juristen er noe mer foroverlent og jobber for å oppnå det både publikum og politikerne egentlig ønsker seg, trivsel og en forutsigbar boligutvikling. Kanskje burde de sette seg bedre inn i forarbeidene til de enkelte paragrafer og bidra aktivt til en konstruktiv fortolkning til det beste for Trondheims befolkning!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå