NHO-direktøren svarer: Verden trenger flere trøndere

Det er lov å være stolt, skriver NHO-direktøren i dette svarinnlegget.   Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Jeg ser at min humoristiske kommentar til NRK Trøndelag, om at «verden trenger flere trøndere», resulterte i et innlegg i Adressa om selvgodhet. Det var nok heller et utslag av stolthet over alt Trøndelag og trøndere bidrar med. Det er ikke selvgodhet å snakke om Moser-ekteparet, oppdrettsfisken, blåmuggosten fra Gangstad, gruvegangene på Røros, Michelin-stjernene i Trondheim, Roar Strand, oppveksten i Malm, industrien på Verdalsøra og Fiborgtangen. Jeg er stolt over doktorgradene på Sintef, NTNU og Nord, jeg heier på fagarbeideren på Fosen Mek og dem som jobber hos han Anders på Timberbygg. Jeg snakker varmt om Håkon Bleken, trønder-rocken, Ola Uteligger, Fredrikke Qvam, Spelet, Ragde, Bjørgen, Domen, Thams og Reitans handelseventyr. Og alle dem du så i musikkvideoen til «Æ e trønder».

LES OGSÅ KORTINNLEGGET: Kvalifikasjon: Trønder

Det er lov å være stolt. Slik de nordfra er av Petter Dass, Lofoten og torsken, slik vestlendingene har Grieg, Bull og oljen. Slik alle lokalsamfunn har sin historie, sine storheter og hverdagshelter. Det er ikke selvgodhet å si at verden trenger flere trøndere. Alt for mange kommuner i Trøndelag opplever nedgang i folketallet, slik vi ser mange steder i Norge. Vi trenger flere folk – overalt i Norge. Det er derfor jeg er stolt over alle de som skaper bedrifter og jobber.

Jobb er nøkkelen for at lokalsamfunn skal kunne vokse. Jobb gjør at folk blir, får barn, flytter til og skaper gode samfunn.

LES OGSÅ: «Det er altfor få trøndere i forhold til behovet»

LES ADRESSA-SERIEN: Trøndere i verden

Trøndere trenger også verden: Vi trenger at de beste studentene i verden kommer til NTNU, at internasjonale spesialister kommer til Pharmaq i Overhalla og at tyske turister besøker Øyna på Inderøy. Det betyr også at det vi lager i Trøndelag må ut i verden, og at våre beste ungdommer må studere i Berlin, Bangkok og Beograd. At vi lærer – og liker - hvordan andre tenker.

Jeg har vokst opp i Malm i Verran. Malm var et gruvesamfunn hvor det ble snakket polsk og tysk utenfor samvirkelaget, og hvor vi solgte naturressurser utenfor landets grenser. Vi hadde aldri vært en kommune med 2500 innbyggere hvis det ikke hadde vært for verden utenfor. Nå skal Malm bli ledende på settefisk som skal ut i verden. Det samme ser vi i nabobygda Follafoss, som med lokale kraftressurser og en svært kompetente ansatte eksporterer for millioner.

Jeg vokste opp i et samfunn avhengig av verden - en verden som trenger det vi lager fordi vi har naturressurser, kompetanse og evne til å se muligheter utenfor våre grenser.

Slikt blir det jobber av. Slikt blir det flere trøndere av.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå