Imponerende ureflektert fra Willmann

Saken oppdateres.

I Adressa 12. september skriver Høyre-politiker Dag Willmann om de moderate kreftene i norsk politikk. Willmann serverer en så overkokt lapskaus at det blir vanskelig å skille laps fra kaus, men jeg tar fram skeia og prøver likevel.

Willmann skriver at «ytterkreftene synes å være på en urovekkende fremmarsj både i Norge og i verden ellers.» Implisert i Willmanns bekymring ligger også bekymringen for ytre høyres vekst. Den bekymringen deler jeg, men jeg mener Willmann i sitt innlegg bidrar til å normalisere ytre høyre idet han uten videre skjærer ytre venstre over samme kam.

LES INNLEGGET: «Misnøyefest» på ytterfløyene setter de moderate verdiene under press!

Rasisme, fascisme og hat tilhører definitivt ytre høyre. Antirasisme, antifascisme og solidaritet representerer derimot ikke ytterliggående verdier, selv om det nok er folk forholdsvis langt utpå venstresida som i størst grad mobiliserer mot rasistene. Det må dessuten poengteres at debatten om den praktiske antirasistiske kampen er nettopp det – praktisk, og ikke prinsipiell.

Willmanns betraktninger om «ytre venstres» motstand mot en «systematisk avvikling av demokrati», eksemplifisert gjennom vindkraftmotstanden, viser en holdning om at politikk er forbeholdt politikere – folk flest må ta til takke med å si sin mening annet hvert år. Sentral overkjøring av lokaldemokratiet er et angrep på demokratiet som sådan.

Willmann skriver «er det ikke det som er demokrati? At flertallet bestemmer?» Tja… er det ikke det som er flertallsdiktatur? Lokaldemokrati, folkebevegelser, fagbevegelsen, Motvind, Bunadsgeriljaen er alle viktige for å motvirke den sentrale maktas diktatur.

LES OGSÅ: Hva nå, Frøya?

Jeg tillater meg å låne ordene til Gils Rooker fra Frøya, som i et åpent brev (Hitra-Frøya, 12. juni 2020) til stortingspolitikerne skriver: «Uten- og innenlandske energiaktører har fått for stor makt over det norske demokratiet. Det vet du. Hvorfor gjør du da ingenting? Hvorfor ignorerer du maktmisbruken til politiet? Hvorfor svikter du folket, som gav deg sin tillit, og som stolte på at du ville lede landet på en god måte? Hvorfor glemmer du dine barns generasjon? Har ikke vi rett på den samme naturen som du vokste opp i? Hvorfor er det så vanskelig å verdsette menneskers liv høyest?»

Gode spørsmål fra en ung mann; svaret fra Willmann ville kanskje vært at det er viktig å stå opp for de moderate kreftene?

Høyre-politikeren glemmer, ikke overraskende, å nevne den virkelige makta i samfunnet – kapitalen. Jeg vil, like lite overraskende kanskje, minne Willmann om at vindkraftmotstanden på Frøya og i resten av Kyst-Norge like mye som motstand mot den sentrale demokratisk valgte makta, er en protest mot den udemokratiske kapitalmakta. At dette for Willmann synes å være et uttrykk for ytterste venstres fremmarsj, handler i realiteten mer om at det politisk moderate sentrum har tatt sjumilssteg mot høyre de siste tiårene.

LES OGSÅ: Man må kunne diskutere vindkraft på et faglig og edruelig grunnlag

Det siste kommer til uttrykk blant annet gjennom, som Willmann synes å benekte, at velferdsstaten er i ferd med å gå i dass. Det vil si, jeg ville nok ikke brukt akkurat de ordene (for å bruke ordene til Erna Solberg), men forskjellene i Norge har blitt større.

Velferdsordninger fjernes én etter én. Høyre kaller dette «å sikre et bærekraftig velferdssamfunn». Dette er så visst en villet utvikling fra sittende regjering.

I likhet med Willmann vil også jeg, avslutningsvis, sitere Churchill: «The best argument against democracy is a five-minute conversation with the average voter». Denne elitistiske holdninga til demokratiet er kanskje ikke langt unna Willmanns.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå