La næringslivet få vokse

Raske omstillinger har heller vært regelen enn unntaket, skriver de to Ap-toppene Tore O. Sandvik og Raymond Johansen. Bildet viser Jonas Gahr Støre i samtale med klubbleder Ståle Johansen.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Eksporten svikter og handelsbalansen går ned. Etter sju år med borgerlig regjering bør troen på at markedet kan ordne opp selv erstattes av en aktiv næringspolitikk med sterk styring fra stat og kommuner.

Norge hadde i sommer det største handelsunderskuddet i nyere tid. Det startet ikke med koronapandemien. Etter 20 år med sammenhengende handelsoverskudd, ble trenden brutt i 2017. Knapt noe OECD-land har hatt svakere eksportutvikling enn Norge de siste årene, konkluderer Menon Economics i en ny rapport.

Dette er alvorlig for en liten, åpen og eksportrettet økonomi som den norske.

LES OGSÅ: Det er andre grunner til at Ap sliter på målingene

Snart går vi inn i en tid med kraftig vekst i antall eldre i befolkningen. Det er gledelig at vi lever lenger. Men en forutsetning for en trygg og god eldreomsorg, er at Norge kan finansiere velferden. Derfor trenger vi flere i arbeid og nye arbeidsplasser, og den nye veksten må skje på en måte som gjør at klimagassutslippene går ned.

Midt i en pandemi kan omstillingen Norge sårt trenger virke uoverkommelig. Særlig når bakteppet ikke bare er eksportsvikt, men også fallende sysselsetting, høye klimagassutslipp og sterk oljeavhengighet. Historien har likevel vist oss at store omstillinger er mulig.

I løpet av de siste 150 årene har Norge gått fra å være avhengig landbruket via blant annet fiske, skipsfart, treforedling og prosessindustri til olje og gass. Raske omstillinger har heller vært regelen enn unntaket. Vanligvis har Norge vært god på omstilling og vekst.

LES OGSÅ: Historisk dårlig for Arbeiderpartiet på ny måling

Suksessformelen bak omstilling er likevel fortsatt et fyord i Høyre: aktiv næringspolitikk. Det er heller ikke nevnt i Høyres forslag til nytt partiprogram. Høyresiden har alltid sagt at de er næringsnøytrale. De vil ikke prioritere noen næringer over noen andre. De vil verken satse eller regulere. De tror markedet i seg selv er nok. Men hva har finanskrisen og oljeeventyret til felles? Jo, at vi har lært at markedet kan være en god tjener, men ingen god herre. Finanskrisen var et resultat av en naiv, ukritisk tro på at markedet tar vare på seg selv. Oljeeventyret er et resultat av aktiv næringspolitikk, det er ikke en historie om flaks og Espen Askeladd.

Hver gang Norge har fått nye næringer, har det ligget politikk bak. En vilje til å avlaste privat risiko og støtte opp under næringslivets initiativ. Bare se på smarttelefonen du kanskje holder i hånden. Nesten alt som ligger bak en iPhone er utviklet gjennom offentlig finansierte prosjekter. Nye næringer er ikke et resultat av en naturlig utvikling.

LES OGSÅ: Fire nye år med Erna

LES OGSÅ: Velferdsstaten er under angrep. Hva betyr det for deg?

I Oslo og Trøndelag fører Arbeiderpartiet en aktiv næringspolitikk, med ett felles mål: Begge fylker skal gi Norge nye bein å stå på. Vi skal skape nye, lønnsomme arbeidsplasser, øke verdiskapingen og bli klimanøytrale innen 2030. Begge fylker skal bidra til bosetting i distriktene, også Oslo. Oslo kommune har nå flere ansatte på vannkraftverk i distriktene enn i egen sentraladministrasjon.

Det er på grunn av en aktiv næringspolitikk at busser, ferger og hurtigbåter i Oslo og Trøndelag nå er i ferd med å elektrifiseres eller bli klimanøytrale – med norsk teknologi, norske bedrifter og norske arbeidsplasser i verdikjedene. At anleggsplasser og kommunale bygg er blitt klimanøytrale. At bedrifter med fagfolk, lærlinger og heltidskontrakter velges framfor bedrifter som satser på utenlandsk arbeidskraft og deltidskontrakter. Dette skjer ikke av seg selv. Det er et resultat av en aktiv næringspolitikk.

LES OGSÅ: Tanker fra et medlem i Arbeiderpartiet

I våre fylker prioriterer vi offentlig velferd fremfor privat velferd. Det får vi mye kritikk for fra høyresiden. Men også det er en del av en aktiv næringspolitikk. Det er begrenset med privat investeringskapital i Norge, det merkes i de sterke innovasjonsklyngene i Oslo og Trondheim. Derfor er det problematisk om kapital investeres i bedrifter som har til formål å overta offentlige oppgaver, for eksempel innen eldreomsorgen, i stedet for i nye bedrifter, spesielt i den tidlige utviklingsfasen.

Vi tviler ikke på at Høyre «tror på Norge». Men det holder ikke med tro om man ikke også er villig til å gjøre noe. Tallene for norsk eksport og næringsliv bør bekymre. I næringspolitikken ligger noen av de største forskjellene mellom Høyre og Arbeiderpartiet, det har historien vist og det vil vi se frem mot stortingsvalget i 2021. Norge trenger en ny eksportstrategi, langt sterkere statlig og kommunal innkjøpsmakt og en omstillingsplan til nye grønne industrier. Norge trenger i det hele tatt en regjering som forstår at arbeidsfolk, bedrifter og næringer trenger drahjelp for å skape de beina Norge skal stå på om fem, ti og tjue år. De vokser ikke av seg selv.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå