Trondheim, best mulig for flest mulig

Tord Lien, NHOs regiondirektør, svarer på Ragna Fagerli og Einar Aassved Hansens kronikk.   Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Det er ikke alltid vi i NHO er enige i det som kommer fra administrasjonen i Trondheim kommune hva angår byutvikling. Kronikken i Adresseavisen 23. september er i så måte et solid unntak. Byutviklingsdirektør Hansen og byplansjef Fagerli skriver der om ambisjonene deres for arealpolitikk og mål for byutviklingen. De skriver om hvordan vi trenger flere ingeniører, lærere og forskere og hvordan vi må legge til rette for at disse menneskene har et sted å bo. Samtidig må vi utvikler byen på en slik måte at vi sikrer at byen legger til rette for klima- og energieffektiv transport og energibruk skriver de også.

LES OGSÅ: Du skal ha det godt i Trondheim

For egen regning kan jeg legge til at vi etter hvert har mange gode eksempler på at klimaeffektiv byutvikling også legger til rette for økonomisk effektive byer som stimulerer til økt jobbskaping og lønnsomhet. Det de kunne nevnt i samme slengen er at Trondheim faktisk er utrolig privilegert som i det hele tatt kan ha en slik diskusjon, nettopp fordi vi kan anta at dersom vi legger til rette for utbygging av nok boenheter så vil byen vokse og flere ansatte vil være tilgjengelige for bedriftene og for kommunen. I likhet med alle andre kommuner har vi behov for disse ansatte.

LES OGSÅ: Å plante hus i matjord er umoderne. Likevel sier politikerne ja til slik utbygging. Hvorfor?

LES OGSÅ: Fakta om boliger i Trondheim

Trondheim ligger an til å kunne skaffe seg den arbeidskraften vi trenger. Situasjonen i mange andre kommuner er helt annerledes. Nesten halvparten av trønderske kommuner står ifølge SSB, foran en forventet befolkningsnedgang neste generasjon. Faktisk må man planlegge for at 8 av 38 kommuner i Trøndelag mister flere enn 5 prosent av dagens innbyggere før 2030. Ser man på utviklingen av befolkningen i såkalt arbeidsaktuell alder, fra 20-66 år, er situasjonen enda mer alvorlig. Bare ni kommuner forventes av SSB å ha vekst i den delen av befolkningen. Fem av disse ni kommunene er kommunene i aksen Skaun-Stjørdal, altså Trondheimsregionen.

LES OGSÅ: Hvorfor har Trondheim kommune forsømt seg grovt i byplanleggingen?

Faktisk er det slik at dersom det mot formodning ikke skulle bli vekst i Trondheim, så vil det bli færre trøndere i arbeidsaktuell alder i 2050 enn i dag. Dermed påhviler det Trondheim et betydelig ansvar for at antallet trøndere, etniske og integrerte, ikke går ned. Mangelen på trøndere er allerede prekær, vi har et felles ansvar for at det ikke blir verre i fremtiden. Dette må gjenspeiles også i den byutviklingspolitikk som blir ført. Enten målet er befolkningsvekst, bolig til alle til en kostnad flere kan håndtere, eller en mer effektiv by for folk og bedrifter vil kommunen aldri få dette til selv. Tvert imot er byutviklere, grunneierne, entreprenører og andre kommersielle aktører i markedet, viktige virkemidler for at kommunen skal nå sine mål. For at kommunen skal få til maksimalt ut av samspillet med de kommersielle aktørene er forutsigbarhet helt avgjørende.

Kommersielle aktører må fristes til å satse de beste folkene og økonomiske ressursene på prosjekter i Trondheim, heller enn andre steder. Når man vet at prosjektene også har mange års ledetid fra man begynner å putte ressurser inn, frem til man kan kapitalisere på investeringene er forutsigbarhet viktig. Det håper jeg både administrasjon og politikere i Trondheim kommune tar med seg videre i diskusjonen om hvordan Trondheim kan bli best mulig for flest mulig, eller rett og slett god nok for så mange arbeidstakere vi trenger i fremtiden.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå