Natta blir til dag

Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie under markeringen av verdensdagen for selvmordsforebygging, sammen med Else Kåss Furuseth, tidligere i høst.   Foto: Berit Roald/Scanpix

Saken oppdateres.

Livet har både oppoverbakker og nedoverbakker. De fleste av oss opplever å snuble på veien, og mange av oss vil oppleve at livet blir så tungt at vi trenger hjelp for å komme oss på beina igjen. For noen blir mørket altoppslukende. De opplever at alt er meningsløst, selv om det finnes mening. De tror alt er håpløst, selv om det finnes håp. Dessverre er det også mange som mener løsningen på dette er å forlate livet.

Hvert år tar mange hundre mennesker sitt eget liv. I 2018 mistet vi 674 mennesker. Samme år omkom 108 mennesker i trafikken. Antallet selvmord var altså seks ganger så høyt som trafikkdødsfallene. Det er nesten ikke til å fatte.

Med regjeringens nye handlingsplan for å forebygge selvmord innfører vi nullvisjon for selvmord i Norge. Vi må arbeide ut fra at vi ikke har noen å miste. Det er en visjon vi ikke skal tape av syne selv om veien dit er lang, krevende og kronglete.

LES OGSÅ: Selvmord: Vi er dårligere på å hjelpe menn enn kvinner

Noen vil si det er et umulig mål. Det var det også mange som mente da Stortinget vedtok nullvisjonen i trafikken i 2002. Det året gikk 310 menneskeliv tapt i trafikken. Etter det har mange liv blitt spart.

Nullvisjonen skal gjelde for hele samfunnet. Det understreker vårt felles ansvar for å forebygge selvmord. Det viktigste forebyggende arbeidet skjer i andre sektorer enn helse. Inkluderende lokalsamfunn, trygge arbeidsplasser og barnehager og skoler der alle barn blir sett og hørt, er viktig for at vi skal trives og ha det bra.

Det er behov for mer kunnskap og systematikk i arbeidet med selvmordsforebygging. Vi må se grundig på hvert eneste selvmord for å finne ut hva som skjedde og hvordan det kunne blitt forhindret. På kort sikt starter vi en pilot der vi gjør nettopp dette. På litt lengre sikt er målet å kartlegge alle selvmord – både innenfor og utenfor helse- og omsorgstjenesten. Her vil vi hente inspirasjon fra vegtrafikken, der det gjøres dybdeanalyser av alle dødsfall i trafikken. Åpenhet kan redde liv.

LES OGSÅ: Flammen brant med enorm styrke. Men den ble kvalt av mørket

Her har det skjedd mye den siste tiden, men fortsatt er selvmord og selvmordstanker forbundet med skam og vanskelig å snakke om for veldig mange. Derfor bevilger vi 10 millioner kroner til en folkeopplysningskampanje om selvmord. Målet er å heve kunnskapen om selvmord og depresjon og få flere til å søke hjelp. Vi ønsker særlig å nå menn. Det er flest menn om tar sitt eget liv. Mange av dem har aldri søkt hjelp eller snakket med noen om hva de strevde med.

Lavterskel livskrisehjelp finnes noen få steder i landet. Vi vil derfor se på disse erfaringene – og hva vi kan gjøre for å få opprettet slike tilbud flere steder.

Ikke all åpenhet er av det gode. Lukkede nettverk som viser måter å skade seg eller ta livet sitt, er mer tilgjengelig enn mange tror. Nylig fikk vi høre om videoer som viser selvmord på TikTok. Vi vil styrke kompetansen om skadelig innhold på nett blant dem som jobber med barn og unge. Vi vil også styrke informasjon om selvmordsforebygging og trygg nettbruk hos barn og unge selv og foreldrene deres.

LES OGSÅ: Skuespiller Jakob Margido Esp lyser fred over Ari Behns minne med sterkt og personlig Facebook-innlegg

God helsehjelp forebygger selvmord. Vi må hjelpe før problemene vokser seg store, derfor vil vi styrke tilgangen til lavterskeltilbud. Rask psykisk helsehjelp er et lett tilgjengelig tilbud til mennesker som sliter med angst, depresjon, søvnvansker og begynnende rusproblemer. Her kan man ta direkte kontakt uten henvisning fra lege, og få hjelp innen kort tid. I dag finnes Rask psykisk helsehjelp i 62 kommuner og bydeler. Vi ønsker å spre tilbudet til langt flere kommuner.

Vi vil gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig digitalt, og vi vil gjøre digitale mestringsverktøy mer tilgjengelig. Vi skal også øke kvalitet i behandlingen i psykisk helsevern, og bedre arbeidet med selvmordsforebygging i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Selvmord er et folkehelseproblem og et stort samfunnsproblem som rammer veldig mange. Hvert eneste år står veldig mange familiemedlemmer og venner tilbake i sjokk og sorg etter at noen de var glade i tok sitt eget liv.

LES OGSÅ: Selvmord blant eldre er et problem vi snakker for lite om

Tilbakemeldinger fra etterlatte viser at det er tilfeldig hvilken hjelp de får. Regjeringen vil derfor vurdere om det skal utformes standardisert oppfølging av etterlatte ved selvmord. Organisasjoner for etterlatte skal involveres i dette arbeidet. Med den nye handlingsplanen styrker vi arbeidet med selvmordsforebygging. Det handler om å hjelpe mennesker til å leve.

Og husk å ta vare på hverandre. Vi må tørre å spørre om hvordan man har det, og tåle å høre svaret. Samfunnets sikkerhetsnett er mye større enn det vi nevner over. Det strekker seg inn i hjemmene, klasserommene, arbeidsplassene og nabolagene våre. Sikkerhetsnettet vårt består av mennesker som bryr seg om hverandre. Det består av mennesker som fanger hverandre opp når de snubler og faller.

Trenger du noen å snakke med?

Kirkens SOS, døgnåpen telefon: 22 40 00 40

Mental Helse, døgnåpen og gratis: 116 123

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå