Ansvar for kunst

Kultur-, nærings og idrettsdirektør Ola By Rise er slett ikke negativ til forslaget.  Foto: Emilie Sofie Olsen

Saken oppdateres.

Når Trondheim kommune investerer i kunst, påtar vi oss en forpliktelse overfor både kunstnerne og byens befolkning. Med i overkant av 5000 kommunale kunstverk, fordelt på inne- og uterom, eier Trondheim kommune en av Norges største samlinger med samtidskunst. Det er en samling utviklet gjennom mange års samarbeid med byens, regionens og landets fremste kunstnere.

LES OGSÅ: En ny «Folkets talerstol»! Det trenger Trondheim

Kunst skal ikke kastes eller ødelegges. Kunst skal være tilgjengelig for publikum og innbyggere, og ivaretas på en god måte, enten den befinner seg inne eller ute. Det kommunen ikke får vist fram og av ulike grunner må ha til oppbevaring, skal lagres trygt og forsvarlig.

Dette klarte vi ikke med «Folkets talerstol». Derfor vil vi gjenta beklagelsen overfor kunstnerne Brit Dyrnes og Fabiola Charry: Dette skulle ikke ha skjedd. Det er vårt direktørområde for kultur, næring og idrett som står ansvarlig for kommunens samling av innkjøpt kunst i ulike former, ikke vår gode samarbeidspartner Trondheim Bydrift. Når «Folkets talerstol» ble destruert, har ikke systemet vårt vært godt nok og må forbedres.

Her er kunstnerne Brit Dyrnes og Fabiola Charr avbildet mens de står på kunstverket «Folkets talerstol».  Foto: STEINAR FUGELSØY (ARKIV)

LES SAKEN: Kommunen ødela og kastet omstridt kunstverk: Forsto ikke at det var kunst

De siste par årene har vi tilført ekstra ressurser til arbeidet med å ivareta kommunens kunstsamling. Et nytt registreringssystem og en kunstfaglig rådgiver dedikert til oppgaven med forvaltning skal sikre at vi til enhver tid har god oversikt over hvor og i hvilken tilstand kunsten befinner seg.

Kapasiteten er likevel ikke ubegrenset. Derfor har vi så langt ikke kommet til de få kunstverkene som av ulike årsaker har havnet på lager. Det er heldigvis ikke mange.

Av ulike årsaker er det likevel fra tid til annen nødvendig å mellomlagre eller ta kunst ut av samlingen. De fleste kommunale kunstverkene befinner seg faktisk der folk ferdes, bor, går i skole eller barnehage, eller har som arbeidssted.

LES KOMMENTAREN: Ikke lett å se forskjell på kunst og søppel

Tilbakemeldingene fra innbyggere er tydelige på at «Kunst i offentlig rom»-ordningen (KIOR-ordningen) har vært en suksess for byen. Kunsten betyr noe for folk og bidrar i tillegg til utforming av våre fysiske omgivelser med å skape engasjement, undring og opplevelser.

At Trondheim har en ordning der 1,25 prosent av kommunens investeringer hvert år brukes til kunst inne og ute i skoler, barnehager, helse- og velferdssenter og i byrom, skal våre politikere ha mye ros for. Dette er en ordning vi er stolte av og mener det er viktig å hegne om. Mange andre byer misunner oss.

Seinest i forrige uke ble skulpturene til Erik Pirolt avduket i nye Dalen aktivitetspark på Saupstad. I løpet av året som kommer realiseres flere flotte kunstprosjekter i bydelen, utviklet i nært samarbeid mellom kunstnere og innbyggere. Vi gleder oss til det!

LES OGSÅ: Kunstverket hennes ble destruert av kommunen: - Det er som et slag i trynet

Kunst og kultur gjør oss rikere, uten at det kan måles i penger. Når vi sammen skal utvikle Trondheim videre i årene som kommer, må vi beholde - og helst forsterke - kunst- og kulturperspektivet, til beste for oss og alle dem som kommer etter oss.

SE VIDEO: Her havnet talerstolen til 160 000 kroner

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter



På forsiden nå