Kommentar til Bent Høies innlegg om nye kreftlegemidler

  Foto: Skjermdump midtnorskdebatt.no

Saken oppdateres.

Som investor innen forskning og kommersialisering av nye kreftlegemidler, er det ønskelig å knytte noen kritiske kommentarer og betraktninger til Bent Høies innlegg i Adresseavisen fredag 22. september.

Her hevder helseminister Bent Høie at Norge er raske til å ta i bruk nye kreftlegemidler. Han referer her til undersøkelser gjort i 2018 og 2020, og at forholdene innen kreftbehandlingen i Norge har bedret seg.

Det kan så være at forholdene i noen grad er bedret seg i løpet av de siste to årene, men jeg mener at man fortsatt har langt igjen til at norske kreftpasienter får de nyeste og beste kreftlegemidlene med minst bivirkninger.

I Norge skjer godkjenningsprosessen i tre steg hvorav siste steg består i at beslutningsforum tar den endelig avgjørelsen hvorvidt et legemiddel blir godkjent for bruk ved norske sykehus. Jeg mener at det er organiseringen og sammensetningen av beslutningsforum som gjør at norske kreftpasienter er blant noen av de siste i Europa til å få behandling med de beste kreftlegemidlene som finnes på verdensmarkedet per i dag.

Eksempelvis tar det i Danmark i gjennomsnitt 67 dager å få formelt godkjent et nytt kreftlegemiddel mens det i Norge tar i gjennomsnitt to år. Hvorfor er det slik?

En viktig årsak er trolig sammensetningen av beslutningsforum hvor det er de administrerende direktørene for de regionale helseforetakene som sitter og tar den endelige avgjørelsene til hvorvidt et nytt legemiddel får godkjennelse.

Det synes uheldig at det er de samme personene som har ansvaret for å holde seg innenfor de økonomiske budsjettene i helseforetakene som også har ansvaret for å godkjenne nye, og noen ganger dyre kreftlegemidler. Her kan det oppstå interessekonflikter som både trenerer godkjenningsprosessen i tid samt fører til at nye og bedre kreftlegemidler ikke blir godkjent til bruk.

LES OGSÅ: Ny kreftmedisin gir håp for kreftsyke Eva (47)

En annen betenkelighet er at mye tyder på at klinisk ekspertise innen kreftområdet i liten grad blir involvert i godkjenningsprosessen i Norge sammenlignet med i andre land.

En følge av at nye og bedre kreftlegemidler med mindre bivirkninger blir sent eller aldri godkjent som gratis behandling ved norske sykehus er at mange kreftpasienter drar til norske private sykehus som Aleris, eller til utlandet for å få den beste behandlingen. Dette skaper store sosiale skiller i kreftbehandlingen da det i mange tilfeller blir størrelsen på pengeboken som avgjør om du får den beste kreftbehandlingen som finnes på markedet.

Det bør nevnes at sammensetning av beslutningsforum og godkjenningsprosessen for nye legemidler er politisk bestemt så her har de politiske myndigheter et stort etisk ansvar.

LES INNLEGGET: De har tatt fra min søster noen år å leve

Det positive i Høies innlegg er at han skriver at i løpet av 2021 skal beslutningsforum evalueres, og at man spesielt vil se på saksbesbehandlingstiden. Dette er i seg selv en innrømmelse av at tingenes tilstand ikke helt er hvor de bør være med tanke på godkjennelse av nye kreftlegemidler.

En annen sak som Bent Høie ikke berører er at følgene av det meget rigide godkjenningssystemet man har i Norge er at legemiddelselskapene i liten grad starter studier på nye kreftlegemidler ved norske sykehus. Her er det stor konkurranse blant mange land for å tiltrekke seg studier på nye kreftlegemidler.

Flere internasjonale legemiddelselskaper sier at som følge av at nye legemidler i mindre grad blir godkjent i Norge er man ikke interessert i å kjøre nye studier her til lands. Dette er en vond sirkel som medfører at norske kreftpasienter ikke får muligheten til å delta i studier på nye og bedre kreftlegemidler som i flere tilfeller kan bety å leve eller dø.

LES OGSÅ: Jannicke betaler for egen kreftmedisin

Man har i dag internasjonalt kommet svært langt i å utvikle nye og bedre legemidler og behandlingsformer for ulike kreftformer. Dette er i flere og flere tilfeller behandlinger som enten kurer kreften, eller fører til betraktelig lengere levetid. Og det er svært beklagelig at man i Norge har et system som i mange tilfeller fratar kreftpasienter ved norske sykehus muligheten til å få den beste behandlingen som finnes på markedet.

Det dør årlig cirka 11 000 personer av kreft i Norge, og kreft er nå blitt den hyppigste dødsårsaken. Dette er noe som berører de fleste i løpet av livet, enten man selv får kreftdiagnosen, man er pårørende eller venn/bekjent med en kreftpasient.

For alle nåværende og framtidige kreftpasienter er det sterkt å håpe at de ansvarlige politiske myndighet så raskt som mulig får vedtatt en bedre etisk ordning for godkjenning av nye og bedre kreftlegemidler i Norge!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå