Det nitriste moderne Trondheim

Dagens byutvikling undergraver det grønne skiftet.

En venn sa nylig om det rehabiliterte MAX-bygget på Tempe at han ikke forsto hvorfor Sauron har fått ansvaret for fargevalg og visuelt uttrykk, da byggets funksjon neppe var å stoppe Gondors hær i å innta Trondheim, skriver Daniel Johansen.   Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

I flere folkemøter om Trondheims byutvikling de siste årene har arkitekter overgått hverandre i å understreke at arkitektur er så uendelig mye mer enn fasade. Rekkene av iskalde, svarte, grå eller rustne tårn og kasser rundt Trondheim sentrum formidler dette poenget tydelig.

En venn sa nylig om det rehabiliterte MAX-bygget på Tempe at han ikke forsto hvorfor Sauron har fått ansvaret for fargevalg og visuelt uttrykk, da byggets funksjon neppe var å stoppe Gondors hær i å innta Trondheim. En annen venn omtalte Powerhouse på Brattøra som den nye hytta til Darth Vader – en gjenskapt Dødsstjerne flankert av askegrå tårn som sammen danner et helstøpt bolverk mot fjorden. Også treffende. Gå en tur på gangbrua over jernbanen og se utover disse grå og svarte kassers evangelium. Det er meget tydelig at arkitektur er så uendelig mye mer enn fasader i dagens Trondheim.

LES MER AV VÅR SPALTIST: La oss kalle en spade for en spade: Bil forpester ethvert bysentrum

Har noen forsøkt å bevege seg inn i noen av våre nye bomaskiner? Oppsøk for eksempel korridorene i mange av Trondheims nybygde leilighetskomplekser. Om du ikke bor slik selv bør du ta en tur, for å kjenne på kulden fra de ishvite gipsveggene og laminatdørene, høre på ekkoet og føle på frykten for å møte en hvitkledd søster med et elektrosjokkapparat rundt neste sving.

I dag må du være rik for å kunne kjøpe en nybygd bolig i Trondheim av samme kvalitet som vanlige arbeidsfolk hadde råd til under den sosiale boligbyggingen i etterkrigstiden. I løpet av de siste 15 årene har i tillegg kvaliteten på planløsninger, lysforhold og romlighet forvitret kraftig. Arkitektur er naturligvis uendelig mye mer enn fasade, men kan man se bort fra hele bygget?

Gikk du glipp av folkemøtet om byutvikling i forrige uke? Se hele sendingen her.

LES OGSÅ: Fylkeskommunal hushai

Denne utviklingen er villet politikk. Bystyrets største partier, i særlig allianse med utbyggerstanden, har over år sørget for å økse vekk kvalitetskrav for å sette fart i fortettingen av Trondheim. Ifølge den politisk-finansielle alliansen skulle disse tiltakene være sosiale ved å sørge for at boligprisene ville synke. Mens denne teorien har blitt prøvd ut i ti-femten år, har prisene skutt ustanselig oppover, og boenhetene og bokvaliteten har krympet i samme takt.

Den eneste målbare suksessen ved de siste årenes byutvikling at folk bor tettere og at husene har reduserte energiutslipp. Det skal de ha. Saurons og Darth Vaders byggeskikk leverer på disse punktene. Samtidig har denne byutviklingsstrategien gjort at utbyggerstanden fyller hele øverste halvdel av formuestoppen.

LES OGSÅ: Koronakrisen kan berge både vipa og Trøndelags egenart

Lykkelig unntak finnes. Det ellers sørgelig formgitte Ilsvika fikk nylig en rekke nye påkostede townhouses og et nytt leilighetskompleks i tegl bygget av Koteng eiendom. Den eneste ulempen med å tilføre kvalitet til bydelen er at vandringen videre vestover langs hovedgata på Ilsvika om mulig nå framstår enda tristere. Keiseren mister så ettertrykkelig underbuksa når god formgiving settes opp i kontrast til den gjengse elendigheten.

Det grønne skiftet ser svart, grått og hensynsløst ut i Trondheims bybilde, og det er faktisk et alvorlig og helt unødvendig problem. Vår tids største og viktigste oppgave er å lose verden over til nullutslippssamfunnet. I Trondheim pakker vi dette prosjektet inn i en planløs utbygging og en unødvendig ufølsom formgivning.

De fleste som protesterer mot fortetting er ikke imot ambisjonen som sådan, men fortviler over at det dumpes formløse siloer for oppbevaring av folk midt i hagebyene deres. Med unntak av i den historiske bykjernen kan og bør vi bygge betydelig høyere og tettere i det sentrale Trondheim. Dette forutsetter bare at nye bygninger tilpasses med følsomhet, og formgis med en kvalitet som gleder både naboer og beboere.

Skal vi nå disse målene må Arbeiderpartiet og Høyre slutte med å bruke interessene til sine venner øverst på formuestoppen som eneste byutviklingsstrategi. Og vil de ikke endre kurs må alle andre partier med sunne holdninger finne sammen på tvers av blokkene og samarbeide om saker.

Sist, men ikke minst bør arkitektene ta seg en omfangsrik bolle og prøve å gjenfinne sin eksistensberettigelse. For nå må de faktisk evne å kle opp det grønne skiftet som en brud og ikke som en nitrist og sørgende enke.

LES OGSÅ: Pokker ta deg, pest

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå