Høyhussjuka er også kommet til Trondheim

Saken oppdateres.

Førstesideoppslaget i Adressa tirsdag 29. september handler om høyhus i Midtbyen. Som leder av arbeidet med Midtbyplanen 1975/76 har jeg de siste tiårene fulgt bruken og justeringer av denne historisk viktige planen. Jeg ser på høyhussjuka som den alvorligste trusselen mot intensjonen for planen.

LES OGSÅ: Høyhus i Midtbyen vil skremme vekk folk

Mønsteret er det samme over hele landet. Eiendomsutviklere jakter på tomter med lav utnyttelse, og ved å tilby «glansbilder og glassperler» lokkes politikere til å gå inn for høyhusprosjektene.

Høyhus var ett av temaene for folkemøtet til Adresseavisen nylig. Foto: SINDRE VARTDAL 

Når utbyggere ofte presser utnyttelsen opp er det primært for å få plass til flere enheter og dermed sikre større fortjeneste. Ofte kjøpes tomta til en pris som relaterer til den tomteutnyttelsen som er angitt i gjeldende reguleringsplan. Deretter lobbes det intenst for å få økt tomteutnyttelsen, for så i mange tilfeller å selge det hele med ikke ubetydelig avkastning.

Reguleringsplanen kan si fire etasjer, utbyggeren vil helst bygge 12 etasjer, og er godt fornøyd når prosjektet blir godkjent med ti etasjer. Igjen sitter kommunen med tapte byromkvaliteter på bakkeplan. I tillegg gir høyhusene store skyggefulle arealer og mer turbulens på bakken rundt høyhusene. Og det er vel ikke mer skygge og vind det er behov for i Trondheim sentrum? Men det finnes selvfølgelig unntak. Ivar Koteng, en av de sentrale utbyggerne i Trondheim, synes å være et hederlig unntak. Han advarer mot høyhus i Midtbyen i frykt for at det vil ødelegge byens identitet og kulturhistorie som er et viktig trekkplaster for turister.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Tåler Midtbyen åtte etasjer midt inni den gamle bebyggelsen?

Hovedargumentet mot høyhus i Midtbyen har i mange år, og er det fortsatt, vært hensynet til Domkirkas høyde og profil. Men det finnes også andre tungtveiende faglige argumenter mot høyhus.

En viktig forutsetning for Midtbyplanen var et prinsippvedtak i bystyret av februar 1972 om å holde utnyttelsesgraden i Midtbyen på eksisterende nivå totalt, og at det burde etableres større gulvareal til boligformål. Bakgrunnen for vedtaket om å ikke øke den samlede utnyttelse var primært begrunnet ut fra trafikkforholdene. Trafikkingeniørene mente høyere utnyttelse ville føre til svært dårlig framkommelighet for biler. Dagens forhold bekrefter viktigheten av å holde utnyttelsen på eksisterende nivå. Med den prioriteringen som nå er gitt busser, syklende og gående, er det knapt nok plass for å komme fram med biler.

Høyhus er også høyrisiko. Jo høyere, desto verre. Stikkordene er eksponering og evakuering. Eksponeringen gjør høyhus sårbare som mål for terror og krig. Etter å ha arbeidet med tilrettelegging for personer med nedsatte funksjonsevne i 20 år, blant annet som medlem av Statens råd for funksjonshemmede, vet jeg at trygg og effektiv evakuering ved en utilsiktet brann, er svært problematisk. Og jo høyere hus, desto mer komplisert å evakuere. Vi vet at brann i sin alminnelighet har vært, er og vil fortsatt være farlig. Jevnfør Grenfellbrannen i London for nøyaktig tre siden der 72 mennesker mistet livet. 11. september 2001 vil jeg ikke engang nevne.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Temmelig trist da «klossen» ble vedtatt

Det er ikke tilfeldig at all byplanlegging før Le Corbusier på 1920 tallet introduserte «tårnet i parken» som ideal, at bybygging stort sett var basert på en kvartalsstruktur. Kvartalsutbygging i 4-6 etasjer langs gater og veger gir en effektiv arealutnytting intet høyhusprosjekt kan måle seg med. Men det finnes kreative muligheter i Midtbyen med lave «infill»-prosjekter med høy tetthet og arkitektoniske kvaliteter. Her vil jeg trekke fram nyere prosjekter i Presidentveita og Munkhaugveita som gode eksempler

Til slutt fire råd på vegen videre uten høyhus i Midtbyen:

1. Hold den samlede utnyttelsesgraden på dagens nivå.

2. Tenk mer på kvalitet enn kvantitet, mer på byreparasjon enn volum av bosatte og handel.

3. Ikke bygg igjen gårdsrom til store kvartal.

4. Gjør Midtbyen universelt utformet.

Da blir folk boende, turistene kommer og det blir liv og røre året rundt.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå