På tide med en ny folkeavstemning for Trondhjem

Flere i Trondheim bruker sier fortsatt Trondhjem. Nå er det en aksjon på gang for å endre bynavnet til Trondhjem.  Foto: Adresseavisens arkiv

Saken oppdateres.

I 89 år har byen vår gått under navnet «Trondheim». Likevel er det fremdeles svært mange trondhjemmere som sier nettopp «Trondhjem», eller Trånnjæm om du vil. Jeg er en av de som sier Ja til Trondhjem, selv om alderen min må firedobles for å komme tilbake til årstallet da byen faktisk het det. At uttalen har overlevd i så mange generasjoner, forteller hvor sterkt Trondhjem står den dag i dag. Med sitt vakre sentrum, de mangfoldige satellittbyene og Trondheimsfjorden er byen vår virkelig et unikum. Mange har et hjerte for og kaller denne byen nettopp for Trondhjem. Derfor er det på tide med en ny folkeavstemning om hva byen vår faktisk heter.

Som Stein Arne Sæther skrev i Adresseavisen tilbake i 2017, er det lite som skaper mer strid enn stedsnavn. Som en del av den økende nasjonalismen på 1920-tallet, ville mørke krefter fornorske Trondhjem til urformen Nidaros. Presteskapet og bøndene likte det. Trondhjemmerne hatet det. Under folkeavstemningen i 1928 stemte hele 92prosent for å beholde Trondhjem. Dessverre var det alt annet enn det knusende valgresultatet som stjal overskriftene.

På valgdagen gikk folk rundt med plakater som lød «Nidaros for kyr, Trondhjem for trøndere». Men det var bare småtterier. Trondhjemmernes forakt for Nidaros var så sterk at det førte til handlinger man enkelt kan definere som terror. Nidaros-tilhengere ble truet med vold om de ikke skiftet mening. Nidaros-vennlige forretninger ble ramponert. Vondt ble til verre da Stortinget, imot folkeavstemningen, omdøpte byen til Nidaros den 1. januar 1930. Man kan undres på om de folkevalgte ville omdøpt byen uansett valgresultat , eller om trondhjemmernes barbariske oppførsel stakk kjepper i sine egne hjul.

LES OGSÅ: Ned med Nidaros

Men folket ga seg ikke og allerede 6. mars 1931 måtte Stortinget snu, eller nesten snu i alle fall. Kompromisset ble Trondheim; nok til at myndighetene ikke tapte ansikt, og nok til å holde patriotiske trondhjemmere i sjakk. Men kompromiss er sjelden et ønskelig utfall, og 89 år senere er det fremdeles daglige smådiskusjoner hva byen vår egentlig heter. Hovedproblemet er at overgangen Trondhjem/Trondheim aldri utviklet seg naturlig, og dagens Trondheim er heller ikke demokratisk forankret.

For å få fastsatt hva byen vår faktisk heter, må vi avholde en ny folkeavstemning, som denne gangen blir uten mulighet for kompromisser. Enten blir navnet værende Trondheim, eller så tar vi tilbake Trondhjem. Et slikt valg skal være mulig å anerkjennes av alle, og selvfølgelig uten en eneste antydning til terroren som herjet sist gang.

For at politikerne ikke skal skyve dette under teppet, er det viktig at vi menigmenn står sammen, uansett side, og får folkeavstemningen på dagsordenen. Derfor er det opprettet et innbyggerforslag, Folkeavstemning om Trondheim bynavn, som er mulig å signere. Men når vi sammen går til valgurnene, er det ingen overraskelse hva jeg krysser av på stemmeseddelen. Leve Trondhjem!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

 
På forsiden nå