Spør mer – og vis at du ønsker å lytte!

Bodil Slørdal, leder Kirkens SOS Trøndelag  Foto: Kirkens SOS

Saken oppdateres.

Å prate om psyken vår er fortsatt et tabu for mange. Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Spør mer», og vi kan alle gjøre en innsats for å være mer oppmerksomme, vise interesse, spørre – og vise at vi faktisk ønsker å lytte. Hvordan kan vi snakke med barn og unge om det som er vondt og vanskelig? Et knippe frivillige organisasjoner i Trøndelag spør i anledning Verdensdagen i Litteraturhuset i mandag kveld denne uka ungdom fra Forandringsfabrikken om deres erfaringer med hjelp til psykisk helse, og vi spør hjelpere fra Nok. Trondheim, om deres erfaringer etter samtaler om seksuelle overgrep. Sammen prøver vi å bli klokere mennesker.

LES OGSÅ: Når systemet svikter de sårbare eldre

Kirkens SOS har snakket med mennesker om stort og smått i over 45 år. Vi besvarer omtrent 400 samtaler hvert eneste døgn. Og vår erfaring viser hvor utrolig mye det kan bety å bli spurt om det som er vanskelig, av noen som har tid til å lytte på svaret. Alle har en psykisk helse. Og alle mennesker møter situasjoner som utfordrer den i løpet av livet. Samtalene vi har med dem som ringer og skriver til oss handler ofte om tap: Tap av kjærlighet, helse, økonomisk selvstendighet, frihet til å gjøre det man selv ønsker, verdighet, tap av mennesker vi er glade i. Det er verken rart eller flaut, det er menneskelig!

Likevel er det å snakke om at man har det vanskelig psykisk, noe som føles helt umulig for mange. Derfor må vi alle være oppmerksomme på hverandre, og spørre hvordan vi har det – men bare det å stille spørsmålet, er ikke nok. Vi må også ta oss tid til å lytte på svaret, vise at vi faktisk lytter og ønsker å forstå. Vi må la den andre få snakke, og ikke avbryte med råd eller å føre samtalen over på oss selv.

LES SAKEN: «Pasienten ble funnet overopphetet og svært medtatt på veranda»

«Midt i et bunnløst mørke, kontaktet jeg dere, og med små spørsmål om store ting begynte lysene å tennes rundt meg. Det er fortsatt mørkt, men der er små lys å bevege seg rundt. Kanskje var det nå det snudde? Kanskje er det nå jeg overlever. Jeg lever i alle fall.» Dette er en tilbakemelding fra en som har skrevet til oss. Å spørre forebygger ensomhet og selvmord. Vi trenger ofte ikke ha svar, men lytte.

Følg Adresseavisen Midtnorsk Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


 
På forsiden nå