Hvorfor boliger på Øvre Rotvoll er et godt miljøvalg

Illustrasjonen viser byplankontorets «strategikart» med forslag til utvikling av Trondheim fram mot 2050. Det viser samtidig hvordan Rotvolljordene gjennomskjæres av transportkorridorene og ligger som en siste rest av landbruksareal innenfor byggesonen.  Foto: Pir II AS

Saken oppdateres.

Trondheim vokser. Det beste grepet vi kan ta i arealpolitikken, er å kanalisere veksten inn i byen og å dempe boligveksten i nabokommunene. Slik reduseres pendling og bilbruk, behovet for veibygging avtar, og matjorda på bygdene kan bevares. Dette var grunntanken i arbeidet med områdeplanen for Øvre Rotvoll, gjennomført som et samarbeid mellom grunneier og kommunen fra 2015–19. Gjennom jobben min i Pir II var jeg engasjert som reguleringsarkitekt. Planen lå klar for endelig vedtak, men ble utsatt i påvente av saken om utbyggingsrekkefølge som skal opp i bystyret nå i høst.

LES OGSÅ: Utbygging eller ikke av Øvre Rotvoll

Bak tittelen «Utbyggingsrekkefølge i kommuneplanens arealdel – orientering om kunnskapsgrunnlag og forslag til videre arbeid» skjuler denne problemstillingen seg: Byplansjefen anbefaler at noen områder på dyrkamark avsatt til boligformål, deriblant Rotvoll, tilbakeføres til landbruksformål i KPA. Byplansjefen ser altså for seg videre landbruksdrift på Øvre Rotvoll på ubestemt tid. Er ikke det godt jordvern da, og riktig i et klimaperspektiv? Jeg er uenig og vil hevde at boligbygging på Øvre Rotvoll – med effektiv arealutnyttelse, etablering av et nytt lokalt sentrum, god kollektivdekning og grei sykkelavstand fra sentrum – fortsatt er et godt miljøvalg

Eksperter i Asplan Viak har beregnet hvordan en tenkt alternativ utbygging i Trondheim Ytre Øst ville gitt nesten 40 prosent mer klimagassutslipp fra transport enn det utbyggingen på Rotvoll skaper. Boligbygging i nabokommunene vil gi enda større utslipp. I byplankontorets vurdering scorer imidlertid Øvre Rotvoll dårligere enn områder som ligger betydelig lengre fra sentrum. Dette skyldes at analysen ikke gir poeng til de tiltakene som skal gjennomføres i planen (lokalsenter, kollektivtrasé og sykkelveier), men bare til det som eksisterer fra før. Istedenfor for å anta at beboerne i lokalsenteret kommer til å handle i de nye butikkene de kan rusle til, regner kommunen med at de kommer til å kjøre bil til Valentinlystsenteret. Det er en pussig slutning.

LES OGSÅ: Matjorda på Rotvoll Øvre er landets beste og må vernes

Brundalsforbindelsen var et viktig element for kommunen å få på plass i områdeplanen. I den nye evalueringen slår imidlertid veien negativt ut som en kostnad Øvre Rotvoll påfører kommunen. Da bør man huske at det ikke er utbyggingen her som skaper behovet for denne veien, den har ligget i kortene siden generalplanen av 1968! I områdeplanen tegnet vi Brundalsforbindelsen som en bygate og la opp til at så snart den første biten kommer på plass, så kan det nye lokalsenteret etableres til gagn for hele Charlottenlund og Brundalen. Veien vil samtidig avhjelpe situasjonen i Skovgårdkrysset og gi en etterlengtet forbedring for kollektivtrafikken gjennom bydelen.

Nå åpner byplansjefen for at Brundalsforbindelsen kan bygges uten at det kommer boliger på Øvre Rotvoll (jfr. intervju i Adressa 5. oktober). Det blir etter mitt skjønn absurd om man innenfor byggesonen, attpåtil på dyrkamark, skal etablere kostbare veier utelukkende for å avvikle gjennomgangstrafikk – og ikke bruke veien som et redskap for en helhetlig, ønsket byutvikling.

LES OGSÅ: Utbyggingen på Rotvoll må utsettes

Områdeplanen hadde i fjor byplansjefens støtte, men ble altså utsatt. Nå foreslår byplansjefen å ta Øvre Rotvoll ut av KPA, mens planer for områder med mye mindre sentral beliggenhet skal kunne gjennomføres. Jeg klarer ikke se at dette vil tjene verken klimaet eller landbruket, men frykter at Øvre Rotvoll skal ende som fanesak for et overforenklet jordvernsyn og en lettvint avlat for uheldige vedtak i andre saker. Beregninger viser at Trondheim trenger 34 000 boliger fram mot 2050. La Øvre Rotvoll ta sin andel av den oppgaven, det vil være et godt miljøtiltak!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå