Liten vits i å skrive avvik når det mangler penger

Det står ikke på antall avviksrapporter, men penger til å rette opp avvikene, mener innleggsforfatteren.  Foto: Gorm Kallestad (illustrasjon)

Saken oppdateres.

Ser at det nok en gang er forsket på tingenes tilstand ved Trondheim kommune sine sykehjem, og denne gangen er det tre forskere som i løpet av tre år blant annet har kommet fram til at eldre blir utsatt for vold og overgrep, og at det antagelig blir skrevet for få avvik om disse hendelsene.

Om de har brukt all sin arbeidstid på dette prosjektet vil det si ni forskerårsverk. Kjapt estimert kan dette tilsvare en 12-15 helsefagarbeiderårsverk. På en vanlig sykehjemsavdeling er det ikke uvanlig at tre ansatte betjener 12 eldre på dagvakt, på aftenvakt 2,5 - og på natt er det helt vanlig med 1-2 personer som skal ta vare på 24 beboere. Om det er sykefravær leies det ofte inn ufaglærte, noen ganger med dårlige norskkunnskaper.

LES OGSÅ: Her svikter eldreomsorgen i Trondheim

Ut fra disse forutsetningene er det kanskje ikke så vanskelig for noen å forestille seg at det kan skje vold mellom beboere, at feil blir gjort, og at beboerne opplever nedsatt verdighet når de ikke få hjelp til å opprettholde den standarden de ville hatt, om de hadde greid seg selv. Ett eksempel: Noen typer bleier for voksne kan faktisk holde på mer enn tre liter urin. Hva er poenget med et slikt produkt, hvorfor blir de brukt? For enkelte er dette alt for lettvint, for disse bleiene blir ikke bare brukt om natten.

Å skrive et avvik tar tid, jeg har skrevet mange avvik, blant når det har vært alvorlige hendelser med vold fra redde demente mennesker. Forslag til forbedring er ett punkt du må fylle ut og flere personal for å forebygge slike hendelser, har jeg svart. Men hva kan en leder gjøre som har et begrenset budsjett? Hva er poenget med å skrive avvik når det ikke er økonomiske rammer for å redusere risiko? Det finnes mennesker med forstyrrelser i større og mindre grad, som mangel på empati, sadistiske trekk, seksuelle avvik, og noen av disse søker yrker der de kan leve ut sine fantasier og også påvirke til usunne holdninger. Da er det ikke alltid nok at kolleger seg imellom holder stand for å beskytte gode holdninger og standarder.

Med avdelingsledere som hadde vært nærværende, ville noe av dette blitt registrert. Hvorfor kan ikke en avdelingsleder være med i det praktiske arbeidet noen timer hver dag? Da kan det være økonomisk rom for å ansette flere slike ledere og større nærhet til beboere og ansatte. Skulle tro at både politikere, rådmann og ledere ved sykehjemmene er fullstendig klar over tingenes tilstand, hvorfor prioritere så mye ressurser på forskning så lenge det ikke blir gitt økonomisk rom til forbedring.

LES OGSÅ: Når systemet svikter de sårbare eldre

LES OGSÅ: Ni enhetsledere om avvik i eldreomsorgen: Vi jobber med god faglighet, men vi er marginalt bemannet

Jeg har arbeidet ved mange sykehjem. De aller fleste kolleger, beboere og deres pårørende er fine mennesker som til sammen gjør arbeidshverdagen veldig meningsfylt. De som står i dette til daglig, vet mye om hva som mangler og hva som kan gjøres bedre. Men det hjelper ikke å skrive avvik så lenge de folkevalgte ikke tar upopulære valg, som for eksempel å prioritere bort flotte arrangementer, for å finansiere tiltak som gir sykehjemsbeboerne større trygghet og en mer verdig tilværelse.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Forskningsprosjekt: De ansatte må fylle ut et skjema etter endt arbeidsøkt der de skal reflektere over hvordan det har gått. 
        
            (Foto: Marthe Hårstad)

Forskningsprosjekt: De ansatte må fylle ut et skjema etter endt arbeidsøkt der de skal reflektere over hvordan det har gått.  Foto: Marthe Hårstad

På forsiden nå