Er det viruset eller trønderne som har forandret seg mest?

Det er måten vi mennesker oppfører oss på som spiller den største rollen når det gjelder spredningen av dette viruset, skriver overlege Andreas Christensen.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

En ny mutasjon i koronavirus (SARS-CoV-2) funnet her i Trondheim har fått stor oppmerksomhet i det siste. Det er ikke grunnlag for å hevde at dette er noe helt spesielt.

Dette viruset muterer i et jevnt og lavt tempo. Nye varianter dukker derfor opp i alle verdenshjørner hele tiden. Det er snakk om små punktmutasjoner som, så vidt vi har sett så langt, ikke påvirker dette virusets smittsomhet eller sykdomsfremkallende egenskaper. På den annen side gir mutasjonene oss mulighet til å spore virusets bevegelser under og mellom utbrudd.

LES SAKEN: FHI: Ny variant av koronaviruset i Trondheim

Den mye omtalte Trondheims-mutasjonen berører riktignok virusets bindingssted til våre slimhinneceller, men akkurat denne mutasjonen har vært påvist mange andre steder i verden. Den er ikke noe nytt.

Det nye er en ørliten såkalt delesjon (bortfall av genkodon) i en helt annen del av det samme genet, i tillegg. Denne kombinasjonen av mutasjoner har ikke blitt beskrevet før, men her må det føyes til at unike mutasjonskombinasjoner har blitt påvist ved de fleste laboratorier som driver med slik forskning de siste månedene.

Viruset endrer seg som sagt jevnlig og spesielt nå i startfasen av slik forskning på dette viruset vil mange forskningsmiljøer kunne smykke seg med å ha funnet en ny mutasjon.

LES OGSÅ: Ny variant av koronaviruset oppdaget i Trondheim

I tillegg har vi hatt et sammentreff her i Trondheim. Man begynte i forrige uke å snakke om at viruset hadde endret egenskaper og spredte seg raskere. Dette er en observasjon som krever nærmere studier. Fenomenet man har sett, hvis det stemmer, kan ha mange forklaringer.

Det vi vet så langt er at menneskets adferd er den viktigste faktoren som påvirker virusets smittsomhet eller spredningsevne. Vi vet videre at det er en annen aldersgruppe som dominerer blant de smittede nå, en aldersgruppe som oppfører seg annerledes enn den eldre aldersgruppen som ble rammet tidligere i utbruddet. I tillegg til dette har vi gått inn i høsten, og da forandrer vi alle adferd og oppholder oss i langt større grad innendørs.

LES OGSÅ: - Helt forventet at vi får nye smittetilfeller

Alt dette kan i seg selv forklare det hele. Men, hypotesen om at viruset hadde endret karakter ble lansert i store bokstaver, og allerede få dager etter fikk man høre om mutasjonen. Jeg skjønner at det da kan være fristende å hoppe på konklusjoner. Dette er en klassisk feil som også vitenskapsfolk gjør regelmessig.

For å oppsummere: Vi har foreløpig ikke grunnlag for å hevde at viruset som nå sirkulerer i Trondheim oppfører seg på en ny måte. Det kreves grundige studier før vi kan uttale oss om det. Det er måten vi mennesker oppfører oss på som spiller den største rollen når det gjelder spredningen av dette viruset.

LES OGSÅ: To tog med koronasmittede i Trondheim

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå