Rotvoll – mat for framtida?

Det er blant annet disse jordene på Øvre Rotvoll striden står om.  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Debatten om jordvern og byutvikling går friskt i Trondheim, og det er store og viktige spørsmål i spill. Etter en lang rekke uheldige vedtak som har satt store områder med god matjord i fare for å bli bygget ned, skal politikerne i bystyret nå ta stilling til om de skal tilbakeføre områder som Overvik og Rotvoll til landbruksformål. Dette er prisverdige initiativ som er en del av en større trend hvor politikere også i andre byer har innsett at jordvern og matjord må tillegges langt større vekt i byutviklingen.

LES OGSÅ: Hvorfor boliger på Øvre Rotvoll er et godt miljøvalg

Et sentralt tema i diskusjonen rundt forvaltning av bynære landbruksområder er problemene som oppstår når byen spiser seg inn på gårdene og gjør det vanskelig å drive tradisjonelt landbruk. På Rotvoll er dette lagt fram som et viktig argument for å tillate nedbygging, da eksisterende bilveier og konflikt med myke trafikanter gjør det vanskelig for bonden å drive effektiv og trygg produksjon. Dette gjelder imidlertid også andre områder i Trondheim og det er derfor viktig å tenke nytt rundt hvordan vi kan forvalte slike inneklemte arealer slik at det ikke går automatikk i at de legges om til boligformål.

LES OGSÅ: Trondheim er ikke en landsby. Trondheim er en by

Da utbyggerne på Overvik ønsket å legge vei og skoletomta utenfor sin eiendom, utløste dette en mobilisering rundt Presthus gård som munnet ut i planer for et mulig ressurssenter for bynært/urbant landbruk. Selv om dette arealet har begrenset verdi for konvensjonell matproduksjon, har det kommet fram en rekke nye og innovative måter å disponere denne jorda på som tilfører mange verdier til befolkningen i Trondheim. Dette ble muliggjort av at politikerne i bystyret snudde i saken og satte storsamfunnets interesser i første rekke.

LES OGSÅ: Bonden på Øvre Rotvoll: Feil om jordkvalitet

Trondheim har gjennom senere år jobbet målrettet med å fremme interessen for matproduksjon blant byens befolkning gjennom en kombinasjon av målrettet støtte for etablering av pilotprosjekter og oppbygging av et kompetansemiljø på urban dyrking rundt Voll gård. Denne utviklingen har vært støttet opp gjennom et nettverksbasert samarbeid mellom offentlige aktører, kunnskapsmiljø og landbruksinteresser. Det tradisjonelle landbruket rundt byen har vært en viktig drivkraft for dette. Trondheim er i dag en foregangskommune på lokalmat og samarbeid mellom bynært landbruk og urban dyrking. Det er flere spennende initiativer i gang for å få til mer kommersielt orientert dyrking tett på byen. Ved Voll gård startes i høst en inkubator for å utdanne nye markedshagedyrkere. Det skjer også en stor utvikling på alternative omsetningskanaler for mat gjennom andelslandbruk og reko-ringer som har vokst til å omfatte mange tusen medlemmer.

LES OOGSÅ: Bonden på Rotvoll: Daglig kjører jeg sikksakk mellom hundrevis av skolebarn

LES OGSÅ: Matjorda på Rotvoll Øvre er landets beste og må vernes

I en slik situasjon med økende interesse og potensiale for produksjon av mat for og med byens befolkning, mener vi det blir feil å legge store areal med prima matjord under asfalt og betong på Rotvoll. Kommunens egne utredninger viser at det etter all sannsynlighet ikke blir behov for å bygge ut slike områder, og at det er andre areal som bør utnyttes før dette eventuelt må brukes til bolig, dersom utviklingen på boligmarkedet krever det. Vi registrerer med stor interesse at Rotvoll gård allerede er godt i gang med å innarbeide slike tanker rundt å snu sin egen drift og gå inn i den brede bevegelsen rundt urbant landbruk. Dette kan skje uten å ødelegge jorda på gården for all framtid gjennom en boligutbygging som det kanskje ikke en gang er behov for. Vi vil oppfordre politikerne i bystyret til å bevilge alle aktører en pustepause på Rotvoll og ikke fortsette det planlagte løpet som vil være nok et dramatisk tap for jordvernet i Trondheim. Kanskje kan Rotvoll bli et fyrtårn for en helt ny måte å tenke forvaltning av bynære områder hvor bynære bønder og befolkningen kan samles rundt det viktigste oppdraget vi har – å holde matjorda i hevd også for kommende generasjoner?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå