Fremtidsfullmakt: Hvorfor trenger man det?

Saken oppdateres.

I vårt advokatfirma i Trondheim har vi merket en økt interesse for fremtidsfullmakter de siste årene. Dette har sammenheng med at den nye vergemålsloven som trådte i kraft i 2013 inneholder egne regler om fremtidsfullmakter, og at det har vært flere saker om temaet i media den siste tiden.

Den siste uka har det blitt satt søkelys på tilfeller hvor fremtidsfullmakter er blitt avvist av Fylkesmannen fordi det påstås at de ikke oppfyller kravene til slike fullmakter.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ikke la staten overprøve mors valg

Hva er en fremtidsfullmakt? En fremtidsfullmakt er en fullmakt du gir noen andre for at de skal ivareta dine interesser hvis du i fremtiden mister muligheten til å gjøre dette selv på grunn av demens, annen sinnslidelse, eller annen alvorlig helsesvekkelse.

Håpet er selvsagt at man aldri får bruk for fremtidsfullmakten, men det er en god trygghet å vite at noen ivaretar interessene dine hvis du mister muligheten til å gjøre dette selv.

LES OGSÅ: Å komme gjennom nåløyet med fremtidsfullmakten

Hvorfor bør man ha en fremtidsfullmakt? Hvis du kommer i en slik tilstand, og du ikke har opprettet en gyldig fremtidsfullmakt, oppretter Fylkesmannen vergemål for deg. Fordelene med en fremtidsfullmakt fremfor vergemål, er at du får bestemme selv hvem som skal representere deg, og at du selv legger føringene for hvordan dine interesser skal forvaltes.

En verge står som regel mindre fritt enn en fullmektig fordi han eller hun er avhengig av samtykke fra Fylkesmannen for å ta mange viktige beslutninger. Dette gjelder for eksempel ved salg av bolig, fritidseiendommer, kjøretøy og andre verdigjenstander som fullmaktsgiver ikke lenger har bruk for, og ved beslutninger om hva som skal skje med fullmaktsgivers midler.

LES OGSÅ: Husk å skrive fremtidsfullmakt mens det ennå er tid

Hvem bør opprette en fremtidsfullmakt? Fremtidsfullmakter er helt klart aktuelt for eldre, men også yngre voksne kan bli rammet av ulykker eller alvorlig sykdom som gjør at de mister muligheten til å ivareta egne interesser.

Det eneste som kreves av fullmaktsgiver er at vedkommende er fylt 18 år og er i stand til å forstå fullmaktens betydning. For å unngå tvil om fullmaktsgiver var i stand til å forstå fullmaktens betydning da den ble opprettet, kan det være lurt å innhente legeerklæring om dette. Dette er særlig en fordel hvis man får behov for å stadfeste fullmakten.

LES OGSÅ: Dersom andre kan unngå å havne i vår situasjon, er hensikten med debattinnlegget oppnådd

Hva bør fullmakten gå ut på? Fullmakten kan gjelde alle økonomiske og personlige forhold, eller begrenses til å gjelde bestemte områder. Hvordan den bør utformes kommer helt an på fullmaktsgivers ønsker og behov. Ulike maler kan være et utgangspunkt, men husk at disse er ment å favne bredt, og ikke passer like godt for alle. Det er nesten alltid behov for personlige tilpasninger.

Man bør tenke godt igjennom innholdet, så man ikke risikerer at fullmakten utilsiktet blir så snever eller komplisert at det må opprettes vergemål i tillegg til fullmaktsforholdet. Den endelige utgaven av fremtidsfullmakten blir ofte seende ganske annerledes ut enn fullmaktsgiver opprinnelig tenkte når man i møte med advokat får klarlagt hva som egentlig er viktig for fullmaktsgiver.

LES OGSÅ: Noen ganger må Fylkesmannen gripe inn. Det er fordi vi bryr oss

Hvordan skal fullmakten opprettes? Vergemålsloven har egne regler om hvordan fremtidsfullmakten må være opprettet for at den skal være gyldig, og man bør sette seg godt inn i disse før man oppretter fullmakten. Fullmakten må for eksempel være inngått skriftlig, og man må ha to vitner som oppfyller nærmere bestemte krav.

Det må også gå klart frem at fullmakten skal gjelde når fullmaktsgiver på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten. Ut fra de siste sakene i media, er det for eksempel ikke nok at dokumentet har overskriften «fremtidsfullmakt».

Stadfestelse fra Fylkesmannen- Når fullmakten trer i kraft, kan fullmektigen få den «stadfestet» av Fylkesmannen. Det er ikke et vilkår etter loven at fullmakten må stadfestes for å være gyldig, men i flere viktige tilfeller er det likevel nødvendig. Dette gjelder for eksempel ved salg av eiendom eller hvis man skal representere fullmaktsgiveren overfor banker.

Ved søknad om stadfestelse krever Fylkesmannen at fullmektigen leverer den originale fremtidsfullmakten. Det er derfor viktig at fullmaktsgiver gir originalen til fullmektigen, slik at han eller hun kan ta vare på den. Eventuelt må fullmaktsgiver sørge for at fullmektigen vet hvor originalen oppbevares og har tilgang til denne.

Stadfestelse forutsetter at fullmakten oppfyller kravene i loven, og at fullmaktsgiver er kommet i en slik tilstand at fullmakten er trådt i kraft.

I en del saker som har vært fremme i media, har problemet nettopp vært at Fylkesmannen har nektet å stadfeste fremtidsfullmakten. Dette kan skje hvis de mener at fullmaktsgiver allerede da fullmakten ble opprettet var ute av stand til å forstå fullmaktens betydning, men det kan også skje hvis det ikke går klart nok frem av fullmakten når den skal tre i kraft, eller hvis noen av formkravene ikke er oppfylt.

Det er en utfordring at man ikke kan få en forhåndsvurdering fra Fylkesmannen av om fullmakten oppfyller de formelle kravene. Fylkesmannen vil ikke gi en endelig vurdering av dette før man søker om stadfestelse når fullmaktsgiver er kommet i en slik tilstand at han eller hun er ute av stand til å ivareta sine egne interesser. På dette tidspunktet vil det være for sent å rette opp eventuelle feil.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå