Hvordan opplever eldre som mottar kommunale helsetjenester livet med covid-19?

Illustrasjonsbilde. NTB / Scanpix 

Saken oppdateres.

Denne kronikken var først publisert i Aftenposten.

Med den kunnskap vi har om eldre sine opplevelse av ensomhet og isolasjon, vil det være mulig å forebygge noen av de negative virkningene av strengere smittevern. Så langt har det kommet mange synspunkter, men få forskningsbaserte resultater, om hvordan eldre ble påvirket av tiltak innført for å bekjempe koronapandemien. Derfor har vi undersøkt hvordan covid-19-restriksjoner påvirket eldres opplevelse av ensomhet, trygghet og sosial kontakt.

LES OGSÅ: Trygg eldreomsorg er et politisk anvar

Helsetjenestene har vært ivrige etter å ta i bruk videokonsultasjoner og nye digitale løsninger, men våre funn viser at disse nyvinningene også kan gjøre eldre mer utrygge. I krisesituasjoner stoler folk flest, inkludert eldre, på kommunikasjonsformer de kjenner og er trygge på. Det bør vi lære av når vi skal takle nye potensielle smitteutbrudd.

Det er ikke tvil om at sosial distansering har negative konsekvenser for psykisk helse. I en kronikk her i Aftenposten 10. oktober 2020 skriver lege og journalist Charlotte Lunde at de mentale helsekostnadene kan bli langt høyere enn de infeksjonsmedisinske. WHO har tydelig advart om dette, og i en artikkel i The Lancet Public Health peker forfatterne Armitage & Nellums på at isolasjon av eldre er et alvorlig helseproblem, nettopp fordi eldre ofte har nedsatte muligheter for kommunikasjon på grunn av kognitiv svikt og andre medisinske problemer.

I Norsk koronamonitor skriver Opinion den 10. september i år at «24 prosent opplever nåværende livssituasjon og hverdag som psykisk belastende som følge av endringer i hverdagsrutiner knyttet til konsekvenser av koronautbruddet». Nasjonalforeningen for folkehelsen har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer og bedt dem dele sine erfaringer. Undersøkelsen viser en bekymringsfull situasjon for mennesker med demens under pandemien.

Vår forskning dreier seg om eldre mennesker som mottar pleie- og omsorgstilbud. I samarbeid med Stjørdal kommune etablerte vi et prosjekt og samlet inn data fra eldre som mottok pleie- og omsorgstjenester fra hjemmetjenesten i kommunen. Datainnsamlingen ble utført i juli 2020, en tid hvor Norge fortsatt opprettholdt relativt strenge smitteverntiltak for å håndtere pandemien. Studien omhandlet mottakere av hjelp fra hjemmetjenesten. Vi intervjuet i alt 38 brukere, like mange kvinner som menn, med en snittalder på 78 år. Vi har også intervjuet fagfolkene som utøver tjenestene. 30 ansatte i hjemmetjenesten, sykepleiere og helsefagarbeidere. Våre funn bekrefter dessverre at eldre viser stor skepsis til å gå over til digitale løsninger som et alternativ til enkel telefon i kontakten med hjemmetjenesten.

LES OGSÅ: «Pasienten ble funnet overopphetet og svært medtatt på veranda»

Våre resultater peker i retning av at smitteverntiltakene i helsetjenesten har klare negative konsekvenser, som utrygghet og en sterkere følelse av ensomhet. Derfor er det også avgjørende å finne kommunikasjonskanaler som eldre er kjent med og føler seg trygg på. Resultatene av vår studie er klare på at ansikt-til-ansikt kommunikasjon foretrekkes. I tillegg er eldre fortrolige med regelmessig samtale via telefon, mens mer omfattende bruk av telefon på bekostning av kontakt ansikt-til-ansikt øker utrygghet og følelsen av at ting blir vanskelig. Resultatene viser tydelig at videobaserte medier, for eksempel smartphones, nettbrett og PC ikke er ønskelige som alternativ til vanlig talebasert telefon. Pleiepersonalets synspunkter støtter også opp om dette.

Når vi ser nærmere på svarene brukerne gir, finner vi at eldre følte at de fikk dårligere kvalitet på hjemmebesøk og opplevde mer ensomhet. Dette igjen bidro til å redusere det mest fundamentale i følelseshierarkiet, nemlig trygghetsfølelsen. Føler du deg ikke trygg, er det vanskelig å sette pris på eventuelle positive sider ved ny teknologi. Det synes å være slik at jo mer pleietrengende den eldre er, jo større er problemet med trygghet. Vi har gjort undersøkelser både for brukere og tjenesteytere og disse gruppene har synspunkter som går i samme retning.

Vi har nå kommet til oktober og Norge har fortsatt god kontroll på smitten i samfunnet, sammenlignet med en del andre land. Lokal oppblomstring av smitte kan igjen komme til å bety strengere restriksjoner for eldre pleietrengende. Med den kunnskap vi har om eldre sine opplevelse av ensomhet og isolasjon vil det være mulig å forebygge noen av de negative virkningene av strengere smittevern og restriksjoner.

Alternativer til vanlig telefon, som bruk av nettbrett eller videokonsultasjon, tror vi vil kreve betydelige ressurser til brukerveiledning. Vi finner at pandemien tar bort noe av fokuset på den enkeltes helsesituasjon og dermed reduserer livskvaliteten. Det er rimelig å anta at kommunene har rettet oppmerksomheten mot dette, men det er viktig å huske at økt ensomhet kan føre til ytterligere psykiske belastninger for eldre. Dessuten fant vi at jo mer pleietrengende den eldre er, jo større er problemet med opplevelsen av utrygghet. At koronapandemien har forverret livskvaliteten for eldre som trenger hjelp fra helsetjenesten, er ingen overraskelse. De med størst hjelpebehov er mest utsatt under en pandemi.

FORSKERNE: - En kan stille spørsmål ved hvorfor ikke sykehjemmene lærer av slike hendelser

Det er grunn til å tro at de negative konsekvensene av smitteverntiltakene også fører til økte kostnader for spesialisthelsetjenesten. De negative konsekvensene kan reduseres ved at kommunene tar et større ansvar tidlig. For å redusere veksten i spesialisthelsetjenesten må man øke bevilgningene til kommunesektoren. Dette er både god samfunnsøkonomi og vil bidra til bedre livskvalitet. I tillegg kan man sørge for at finansieringsordningene er fleksible nok til at helsepersonell kan bruke vanlig telefon og kontakt ansikt-til-ansikt, framfor videokonsultasjon og andre digitale virkemidler når det trengs. Det viktigste må være at sårbare eldre får den hjelpen de trenger på en måte som gjør at de føler seg trygge.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå