Mindre penger gir dårligere tilbud

Bjørn Arild Gram, KS  Foto: KS

Saken oppdateres.

Regjeringen kutter i tilskudd til omsorgstjenester på den ene siden og mener «det ikke går utover tjenestene» på den andre. Det er forståelig at regjeringen vil ha i pose og sekk, men når kommunene får mindre å rutte med, rammer det tilbudet til innbyggerne.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår regjeringen å kutte i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, som betyr 300 millioner kroner i svekket kommuneøkonomi i år og neste år.

LES OGSÅ: Rapport: Korona koster kommunene 14 milliarder kroner

Ordningen skal fordele kostnadene til innbyggerne med et stort behov for ulike omsorgstjenester mellom staten og kommunene. Det er personer som har psykisk utviklingshemming, rusmiddelproblemer, psykiske lidelser, demensdiagnoser eller andre former for omfattende nedsatt funksjonsevne, en gruppe som har mer enn doblet seg siden 2004.

Regjeringen har foreslått en innstramning i ordningen i seks statsbudsjett på rad nå, og ordningen vil med dette budsjettet være kuttet med 1,4 milliarder kroner samlet siden 2016. Det er dessverre ingen tvil om at kuttene rammer kommunenes evne til å tilby gode helse- og omsorgstjenester til innbyggerne.

LES OGSÅ: Regjeringen setter av 25 milliarder til koronahåndtering

Pengene går til brukerne. Kommunal- og moderniseringsministeren sa i Dagsnytt 18-debatt med meg at «Regjeringen har behov for å ha denne kostnadsveksten under kontroll». For det stemmer at utgiftene til ordningen har økt mye over tid. Det har skapt en bekymring om at hvis ordningen er for god så har kommunene ingen interesse av å holde igjen på tjenestene til brukerne.

Telemarksforskning har, på oppdrag fra regjeringen sett på dette, og deres utredning viser at utgiftene til ressurskrevende brukere er høye først og fremst fordi tjenestebehovet er høyt. Pengene som brukes er nødvendig for å dekke brukernes behov. Kommunene bruker mye penger på denne ordningen, fordi brukerne – med rette – har krav på omfattende tjenester.

Pengene må tas fra et sted. Regjeringen sier kuttet ikke skal gå ut over tilbudet til brukerne. Men når regjeringen strammer inn 300 millioner – så må nødvendigvis pengene tas fra et sted. KS mener det er problematisk at regjeringen forventer at kommunene skal levere flere og mer omfattende tjenester på den ene siden, samtidig som staten reduserer sine forpliktelser for kostnadsdekningen på den andre. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er generelt svært presset, med en kostnadsvekst langt ut over det veksten i frie inntekter legger opp til.

Den store kostnadsveksten innen helse- og omsorgstjenestene er en felles utfordring som bør bekymre både oss i kommunesektoren og statlige myndigheter. Vi mener derfor vi sammen bør se på hvordan helse- og omsorgstjenestene er organisert i dag, hvilke begrensninger og muligheter som finnes innenfor dagens lovverk, og hvordan vi kan jobbe sammen om å dempe veksten på dette området.

LES OGSÅ: Dette forventer trøndertoppene

Men før vi har et nytt lovverk, må kommunene fortsatt levere de samme tjenestene.

Vi ber derfor Stortinget om å sørge for at denne innstrammingen reverseres, slik at kommunenes mulighet til å gi gode omsorgstjenester og andre tjenester ikke svekkes. Det kan være alternativet hvis regjeringens forslag til budsjett blir stående.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå