Kamp på toppen i MDG: Derfor vil jeg inn på Stortinget

Vi er tre MDG-ere som kjemper om topplasseringen på vårt partis stortingsliste. Her forklarer jeg hvorfor jeg vil på Stortinget.

Jeg vil på tinget for å slåss for naturen i den store sammenhengen, og da må det på plass et nasjonalt og globalt taktskifte - det løser vi faktisk ikke fra Trondheim, skriver Ola Lund Renolen (MDG).   Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Red.anm.: Nora Selnæs (22) er innstilt på førsteplass i Sør-Trøndelag for MDG, men hun utfordres av kommunalråd Ola Lund Renolen (56) og bystyremedlem og energipolitisk talsperson Ask Ibsen Lindal (26).

FNs naturpanel la frem sin store rapport 8. mai 2019. Den viser med all tydelighet at naturkrisen er mer omfattende og bedre dokumentert enn det vi har trodd tidligere.

I løpet av denne korona-sommeren har det skjedd noe med meg. Jeg har oppdaga Trollheimen. Jeg har alltid likt fjellet: Det å gå på ski på Rørosvidda i påska. Det å gå i fjellet og se den enorme livskraften de små blomstene må ha for å karre til seg et livsgrunnlag. Det å bade i en fjellbekk på en glovarm sommerdag. Har alltid likt det. Men nå, etter noen turer i Trollheimen i sommer, er jeg blitt hekta. Selve opplevelsen av å være i naturen er den samme, men den voldsomheten og dramatikken selve terrenget har, inngir til en refleksjon over hvor stor naturen er og hvor ufattelig små vi mennesker er. De enorme uberørte områdene må bevares for det de er, uberørte områder. Det gir mening at det må koste oss litt, å komme inn dit, til det innerste - for å kjenne på respekten for naturen.

Økonomisk vekst betinger økt forbruk. Motoren som driver utviklingen trenger minst to viktige drivstoff. Det første er energi. En gang har jeg lært at energien på jorda er konstant. Det er kun feil bruk av fossil energi som har gitt oss klimaproblemene, ikke det voksende forbruket av energi i seg selv. Dette kan i teorien løses teknologisk.

LES OGSÅ: «Vi forstod tida vi levde i og ga svar folket trodde på»

Det andre drivstoffet er ressurser og råvarer. For å bygge og lage ting som skal selges må det utvinnes fra naturen. Overforbruket av ressurser fører til råvaremangel og enorme avfallsproblemer. Dette kan løses med smartere ressursforvaltning, gjenbruk og mer sirkulærøkonomi.

Er det da slik at det er teoretisk mulig å bare fortsette som før, vi løser problemene med ny, enda mer og bedre teknologi og smart ressursbruk?

Kan vi da slappe av, lene oss tilbake og stole på at en grønnvasket økonomi kan ta oss videre i forbrukskarusellen?

Det vi ikke kan løse med teknologi og smartere ressursbruk er at fortsatt vekst og forbruk krever at det blir flere av oss, og vi tar mer og mer plass. Veier, fabrikker, flyplasser og byer spiser opp mer og mer av det arealet som trengs for å dyrke mat og utvinne ressurser.

LES OGSÅ: Vi foreslår en trøndersk omstillingskommisjon

Konsekvensen er at vi ødelegger naturen i jakten på disse ressursene. Det vi ikke ødelegger i produksjonen, bruker vi opp for å rydde plass til alt vi skal bygge. Når alt skal vokse er det i realiteten naturen som ofres. Det doble paradokset er at vi med overforbruk ødelegger den naturen som gir oss alle de ressursene vi trenger for å få til overforbruket.

Vi skal høste av naturen, men ikke bruke den opp. For at vi ikke skal skape den økologiske kollapsen, som også vil være en kollaps for oss som art, må vi endre mentalitet, holdninger og livsstil. Det er en lang tusenårig sammenhengende kulturutvikling og framfostring av det konsumerende homo sapiens som må snus. Det vil ikke bli enkelt. Problemstillingen er så stor at det holder ikke at enkeltindivider tar ansvar for seg og sine. Her må det en større systemendring til, og det må skje politisk - i samarbeid med folk flest og næringslivet, men det er først og fremst et politisk ansvar.

LES OGSÅ: Det begynner å haste for Norge nå

Derfor er den lille kampen mot naturinngrep så viktig rett utafor stuedøra der du bor. Derfor har vi i MDG vært så tydelige på at vi ikke vil ha asfalterte rulleskiløyper i Estenstadmarka i Trondheim. Derfor er det også problematisk at når det skal legges ned nye strømkabler i det samme området, da rydder man seg store og brede traseer gjennom skogen, fordi det er billigst og enklest.

Den verdien naturen har lar seg ikke enkelt presentere som plusstall i en økonomisk bunnlinje. Det er både trist og dessverre en fallitterklæring at det er nettopp det man må gjøre for å få folk flest til å verdsette naturens egenverdi. Vi setter hele tiden pris på både ting, folk og fe. Det er i utgangspunktet positivt ment, når vi sier det, men i realiteten er det et totalt uverdig låneord fra en økonomisk virkelighetsforståelse av verden. Vi reduserer alt til å handle om økonomisk verdi.

Vi har alle en Estenstadmark, en naturflekk eller et grøntdrag som det er viktig å kjempe for rett ved der vi bor. Da har vi ikke engang begynt på snakke om de store inngrepene, i de store skogsområdene, fjellpartiene, elvene, fjordene og ikke minst havet!

Derfor er det å kjempe mot mer nedbygging av natur enda viktigere enn både klimakamp og å kjempe for mer sirkulær økonomi. Det er den åpenbart viktigste og vanskeligste utfordringen, nettopp fordi vi må utfordre en iboende kulturtradisjon - at vi har gjort oss helt avhengige av evig økonomisk vekst og et galopperende økende materielt forbruk.

Det er ikke et budskap som lar seg pakke inn i sukkersøte formuleringer, det er rene ord for penga, det kommer til å bli tøft, og vi i MDG er de som tør å si dette uten å pakke det inn.

LES OGSÅ: Planlegger en av Norges største flyttinger av matjord på Overvik

Trøsten, og vår motivasjon for å kjempe denne kampen, i sterk motvind, er at det er svært lite som tyder på at et økende høyt materielt forbruk er synonymt med, og en forutsetning for høy livskvalitet - faktisk snarere tvert imot. I vårt visjonære fremtidssamfunn er folk både friskere og mer lykkelig og vi har reddet naturen og oss selv ut av en stygg knipe.

Naturvern, miljøvern, jordvern og dyrevern er viktige saker hver for seg, men slått sammen og sett i en større kontekst handler det til slutt om menneskevern. Det er ikke tilfeldig at MDG har valgt slagordet «for mennesker og miljø».

Jeg vil på tinget for å slåss for naturen i den store sammenhengen, og da må det på plass et nasjonalt og globalt taktskifte - det løser vi faktisk ikke fra Trondheim.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå