Debatt:

En liten tanke før service

Det er ikke du som gjest som kanskje må i karantene i en ukes tid dette svir mest for; det er vi, som allerede jobber ræva av oss for å få endene til å møtes, som må betale prisen, skriver bartender Malin Stavsøien.  Foto: PRIVAT

Saken oppdateres.

Åtte måneder har gått siden vi alle fikk snudd livet på hodet. Noen hardere rammet enn andre.

Det å jobbe på gulvet i utelivsbransjen er allerede uten covid-19, en utfordrende og krevende arbeidsplass som forplikter innsats, løping, svetting, viljestyrke og tålmodighet. Gjerne med et smil.

Med korona på toppen av det hele inkluderer det en voldsom snuoperasjon på inventar og serveringsregler, angst over økonomi og permitteringer, én meters-regel og uforutsigbare arbeidstider.

Lyset i enden av tunellen begynner å bli vanskelig å se. Noen dager er tøffere enn andre, men alt i alt så er alle dager en dårlig dag.

LES OGSÅ: Dette var kanskje det minst smarte covid-19-tiltaket

Jeg er ekstremt heldig som nå jobber på to arbeidsplasser som tar disse reglene på blodig alvor, hvor ledere og kollegaer støtter hverandre og klarer å holde hodet kaldt. Samtidig risikerer jeg nå å bli permittert for andre gang i år.

Jeg har sett så mange i denne bransjen bryte sammen i løpet av disse månedene, og mang en tåre har blitt felt over denne håpløse situasjonen og alle de nye reglene vi stadig må forholde oss til.

LES OGSÅ: Kafédriver i Trondheim: Jeg fikk ikke sove i natt

Det er uutholdelig å forholde seg til usikkerheten om sjappa går rundt neste uke eller ikke. Uke etter uke. 33 uker, for å være nøyaktig.

Vi jobber hardt for at du, som gjest, skal ha det hyggelig når du er ute. Vi ønsker å gi deg en positiv opplevelse som både er minneverdig og samtidig trygg. Vi jobber beinhardt hver eneste dag.

LES LEDEREN: Strengere tiltak bør være mer målrettet

Vi kjører trippel arbeidskraft på halvert omsetning. Derfor er det kjempeprovoserende å sykle hjem til Møllenberg fra jobb etter en lang dag - hvor hendene mine er etsa i hjel av all antibac og kontinuerlig vasking av møbler med sterke vaskemidler - og møte på utallige hjemmefester og nachspiels hvor koronareglene åpenbart ikke eksisterer.

Ikke minst er det helt forjævlig provoserende at noen gjester også faktisk oppgir falske navn og nummer for smittesporing når de kommer innom oss.

Det er ikke du som gjest som kanskje må i karantene i en ukes tid dette svir mest for; det er vi, som allerede jobber ræva av oss for å få endene til å møtes, som må betale prisen, med innstramminger og nedstenginger. Viruset forsvinner ikke bare fordi man er lei av det. Derimot varer det lengre fordi enkelte gjester ikke klarer å overholde reglene som myndighetene har satt.

Dét blir jeg lei av.

Samtidig blir vi kneblet på alle områder av regjeringen. Selv om en minimal prosentandel av antall smittede kan knyttes til utelivsbransjen, så er det vi som ender opp med størst andel konkursrammede bedrifter.

Restriksjonene som myndighetene har pålagt oss er så omfattende at det er vanskelig å se lyset i enden av tunellen, og det er bedritent at vårt livsgrunnlag skal bli så innmari omrokert på fordi regjeringen tviholder på feil bevisgrunnlag.

Hvor er statistikken over hvor mange gjester vi nekter inngang fordi vi ikke har kapasitet?

Samtidig som det står hundrevis av Trondheims-innbyggere i kø for «Toilldag»?

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Derfor vil jeg til slutt ta et lite øyeblikk og sette pris på samholdet vi har i denne bransjen. For på tross av omstendighetene, har jeg aldri i mine år i utelivsbransjen opplevd en slik kjærlighet, støtte og solidaritet som nå gis på tvers over barer og restauranter, mellom bartendere, kokker, servitører og skrubb.

Heller vil jeg aldri noensinne ha noen annen jobb enn denne, nettopp fordi den litt forskrudde, rare, kreative gjengen som vi kaller «utelivsbransjen» er de mest fantastiske folka jeg vet om. Vi har ryggen til hverandre, noe som gjør byrden litt lettere å bære.

Vi er slitne. Men kjære bransje, ha trua! Dette ordner seg. Vi må bare holde ut litt til.

Men da trenger vi også støtte og solidaritet fra våre medborgere. Så kjære gjester, innse alvoret og følg reglene – som regjeringen urettmessig har satt opp for oss.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Lyset i enden av tunellen begynner å bli vanskelig å se, skriver bartender Malin Stavsøien. 
        
            (Foto: Privat)

Lyset i enden av tunellen begynner å bli vanskelig å se, skriver bartender Malin Stavsøien.  Foto: Privat

På forsiden nå