Lovbrudd med kommunens velsignelse?

Uten ekstra ressurser blir begrep som «tidlig innsats» og «forebygging» ord uten mening, skriver leder Gry Camilla Tingstad.  Foto: Håvard Jensen (Arkiv)

Saken oppdateres.

Gjelder ikke forskriften som skal sikre alle elever i grunnskolen en minstenorm for lærertetthet i Trondheim kommune? Dette spørsmålet må man stille seg etter å ha overvært kommunedirektørens budsjettframlegg 27. oktober. Her sies det rett ut at kommunen ikke kommer til å fullfinansiere minstenorm for lærertetthet som er vedtatt av Stortinget og innført nasjonalt fra skoleåret 2018/2019.

Utdanningsforbundet har over år vist hvordan midler som skulle gått til styrking av lærertetthet ikke har nådd fram til skolene. I perioden 2015-2018 ble det bevilget 108 millioner kroner fra staten til lærerstyrking i vår kommune, men midlene ble brukt til noe annet. I denne perioden gikk lærertettheten ned i Trondheim mens den økte i de kommunen som brukte pengene slik de var tiltenkt.

LES OGSÅ: Forslaget til trondheimsbudsjettet 2021

Det akkumulerte underskuddet i sektoren har blant annet ført til at Trondheim kommune bruker nesten 4000 kroner mindre per elev per år enn gjennomsnittet for andre storbyer i Norge. Tallene er hentet fra ASSS-statistikken til KS, der de ti største kommunene sammenlignes. Denne forskjellen utgjør drøyt 80 millioner kroner per år for grunnskolene i Trondheim.

Det er denne situasjonen som har ført til at Trondheim kommune ikke har hatt råd til å innføre minstenorm for lærertetthet uten at det går på bekostning av de andre yrkesgruppene i skolen og det spesialpedagogiske tilbudet.

LES OGSÅ: - Å holde budsjettet og ivareta de mest sårbare elevene samtidig, er svært vanskelig

Konsekvensen av dette ser vi nå. I Adresseavisen 28. oktober kan vi lese om situasjonen ved Åsveien skole der rektor, Stein Wasmuth, og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Karen Anne Aalmo, beskriver en virkelighet der skolen har mistet drøye 13 årsverk høsten 2020.

Kvaliteten på skoletilbudet forringes, minstenorm for lærertetthet kan ikke innfris og barna som trenger mest støtte og oppfølging blir sterkest berørt. Det er vondt å lese om hvordan den økonomiske situasjonen påvirker både rektor, lærere, andre yrkesgrupper i skolen, men først og fremst elevene.

LES LEDEREN: Viktig å skjerme unge og eldre i budsjettet

Minstenormen for lærertetthet er en sikringsnorm som skal sørge for et mest mulig likeverdig opplæringstilbud over hele landet. Med oppslaget i Adresseavisen som bakteppe bør det være tydelig for alle hvor viktig det er at vi har fått en forskrift i opplæringsloven som er bindende for alle kommuner for å sikre kvaliteten i det faglig-pedagogiske tilbudet til barna.

Når kommunedirektøren nå legger fram et budsjett der det legges opp til at minstenormen for lærertetthet skal brukes «fleksibelt» bør varsellampene blinke.

I budsjettforslaget uttaler kommunedirektøren at «lærernormen er viktig, men skolen kan ikke holde denne normen for en hver pris hvis behovet for spesialundervisning er stort». Skoleeier er ansvarlig for å ha ressurser til begge deler. De kan ikke velge det ene framfor det andre. Skoleeier har ansvar for at alle elever har et pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig tilbud.

Dersom Trondheims-skolen skal innfri sine oppgaver overfor elevene, og samtidig være en attraktiv arbeidsplass for lærere og rektorer, må politikerne rydde opp. Ansvarlige politikere må sørge for at det blir bevilget friske midler til sektoren når budsjettet som skal vedtas 17. desember.

Uten ekstra ressurser blir begrep som «tidlig innsats» og «forebygging» ord uten mening. Elevene og de ansatte i Trondheims-skolen fortjener bedre.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå