Kutt i voksenopplæringa øker forskjellene

TRONDHEIM: Voksenopplæringen må kutte drastisk etter budsjett-forslaget. Trovo-rektor Mette Nilsen, lærer og plass-tillitsvalg for utdanningsforbundet, Solrun Størseth og kontorleder Morten Ellefsen. Foto: RICHARD SAGEN, Adresseavisen  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Det foreslåtte budsjettkuttet til voksenopplæringa i Trondheim er ei oppskrift på utenforskap og dårlig inkludering. Det er ei kortsiktig innsparing for kommunen, der utgiftene kommer tilbake om noen år - sannsynligvis med forsterkninger.

Les også: - Vi går rundt her og er litt sjokkskadde

Å beherske språket er nødvendig for å bli en del av samfunnet man lever i. Språk er nøkkelen til de ulike samfunnsarenaene; på arbeidsmarkedet, en videre utdanning, for å kunne slå av en prat med naboen, få relevant informasjon eller en artig historie ved henting i barnehagen eller på skolen. Ved å gi innvandrere og flyktninger en god språkopplæring, gjør man dem også i stand til hente frem sine ressurser og kunnskaper i det samfunnet de lever i - til det beste for oss alle.

De foreslåtte nedskjæringene vil føre til at over 50 årsverk ved Trondheim Voksenopplæring (Trovo) må bort, noe som gir et kraftig kutt i spesialundervisning og logopedtjenester, og også fører til at det generelle undervisningsopplegget reduseres. Det betyr større klasser og mindre individuell oppfølging. Og man vil ikke bare kutte pga. nedgang i elevtall; kommunedirektøren er så hard i klypa at kuttene også vil svekke undervisningsopplegget for de elevene som ifølge rektor ved Trovo, Mette Nilsen, har størst behov for hjelp.

Les også: Kutt vil føre til svekket livskvalitet

Rødt mener det er viktig å lytte til fagmiljøenes bekymring over usosiale budsjettkutt. Ved å kutte i undervisningstilbudet gjør man det enda vanskeligere for mange av Trovo-elevene å fortsette skolegangen eller få innpass i arbeidslivet. Erfaringene fra fylkeskommunen er at de elevene som har lave grunnskolepoeng, altså karakterer fra ungdomsskolen, gjerne er de samme elevene som sliter i den videregående skolen, og hvor en del igjen avslutter uten fagbrev eller studiekompetanse. Da vet vi at veien er adskillig kortere til det såkalte skråplanet - med de omkostningene det medfører for familiene det gjelder - og samfunnet for øvrig.

Kommunedirektørens kuttforslag er det motsatte av tidlig innsats, det er å skyve problemene foran seg, det er å forsterke forskjeller og øke utenforskapet for allerede marginaliserte grupper. Dette er ikke økonomisk ansvarlighet, det er sosial uansvarlighet - og på sikt elendig politikk også fra et økonomisk perspektiv. Lærerne på Trovo bør snarest lære elevene sine hva det typisk norske idiomatiske uttrykket «å spare seg til fant» betyr.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå