«Så der sto vi, på andre siden av jorden, uten å vite hva vi skulle gjøre»

Johanne Krogstad.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Da Norge stengte ned var jeg i Australia på utveksling. Koronaviruset hadde da allerede vært i Australia i ca. en måned, og jeg hadde hørt en del om det. Da jeg fikk beskjeden om at Norge skulle stenge, tenkte jeg ikke spesielt mye over det siden jeg fortsatt hadde tre måneder igjen i byen Gold Coast utenfor Brisbane. Etter et par dager fikk vi mail fra organisasjonen vår om at myndighetene ville ha oss hjem så fort som mulig. Så der sto vi, på andre siden av jorden, uten å vite hva vi skulle gjøre.

Jeg hadde absolutt ikke lyst til å dra hjem, og vurderte å bli uansett, men etter hvert fant jeg ut at det lureste ville være å dra hjem. Fremtiden var så usikker at det kunne hende vi ikke hadde muligheten til å komme hjem til skolestart i august. Jeg ville ikke risikere å utsette et helt skoleår.

Vil du lese flere slike debattinnlegg? Sjekk ut mer her!

Men det var ikke bare å skaffe seg billetter hjem. Gjentatte ganger ble billettene kansellert, noe som skaffet meg mer tid i Australia. Samtidig var jeg bekymret for om jeg ville komme meg hjem. Til slutt fikk jeg noen flybilletter til 4. april, altså tre uker etter at jeg fikk beskjeden. På min siste kveld hos vertsfamilien spiste vi min favorittmiddag, spilte MarioKart på tv-en og puslet puslespill. Kl. 23 fikk jeg beskjed om at mitt første fly, til Sydney, var kansellert, og da ble alt kaos. Det var under tolv timer til jeg skulle dra, og det var andre studenter som skulle vente på meg i Sydney for at vi skulle ta det samme flyet videre. Vi fant heldigvis et annet fly som dro kl. 06, og da vi fikk beskjed om det, var det bare fire timer til flyet gikk. Det var bare å pakke ferdig. Da vi fikk denne beskjeden var det dessverre for seint å ringe til venner å si at jeg måtte dra såpass tidlig. Det var utrolig trist å ikke kunne si ha det til noen av mine beste venner som jeg hadde fått dette året.

Denne reisen ble veldig lang! Grunnet mange kansellerte fly hadde jeg seks mellomlandinger og reisen tok over to døgn. Pga. korona fikk vi ikke lov til å gå ut av flyet i Dubai, så vi ble sittende i det samme flyet i over 24 timer. Maten var i tillegg også koronapreget: Vi fikk ikke varm mat, bare brød og skinke. Vi måtte ligge over i Stockholm før vi tok flyet til Oslo og Trondheim dagen etter. Jeg husker så godt den følelsen når jeg satt på flyet over Trondheim og så mitt eget hus og SNØ! Jeg kjente gleden av å være hjemme, men også savnet etter alt jeg hadde fått opplevd og skulle oppleve i Australia.

I ankomsthallen på Værnes møtte familien min meg med flagg. Det var et utrolig fint øyeblikk! I tillegg kom min beste venninne springende mot meg. Tenk at det var nesten ett år siden vi sist så hverandre! Nå var jeg hjemme og 14 dager med karantene sto foran meg. Mine besteforeldre kom på besøk på verandaen for å si hei, og jeg fikk gaver og mat fra venninner gjennom vinduet! Det var utrolig godt, men også spesielt, å plutselig være hjemme. Karantenetiden besto for det meste av puslespill og gåturer ute i snøen.

Mange vil sikkert bare glemme året 2020, men jeg tror vi kan ta mye lærdom fra den. Koronatiden har tatt mye fra oss unge, men det er lite vi kan få gjort. Jeg håper vi alle lærer av dette og at vi følger de rådene som blir gitt så vi fortest mulig kan komme tilbake til normalen.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!


På forsiden nå