Stiftstaden - en daff by?

Debattanten mener Trondheim tradisjonelt har vært styrt av direktører, byråkrater og Ap, og med noen sterke ordførere. De siste 17 årene med ordfører Rita Ottervik, her sammen med kommunedirektør Morten Wolden.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Kristin Clemet har skapt debatt i Trondheim, en lite debattglad by etter hva hun har erfart gjennom Civita. En i så måte daff by. Grunnen til det, mener hun, er et skandalebefengt og personfokusert lokalparti som har styrt kommunen i 17 år, kombinert med lite mediemangfold. Inntil avisen Nidaros gjenoppsto fra de døde i fjor. Har hun rett? Tja, skandalene i det kommunebærende partiet til Rita Ottervik har i alle fall gjort mange trondhjemmere forbannet, men blir det mye debatt av det? Nei.

LES OGSÅ: Snorre Valen blir politisk redaktør

La oss se litt på historien. Den gang Trondheim var en liten by i geografisk utstrekning, omgitt av Strinda, var mediemangfoldet ganske stort. Venstre-avisen Nidaros, Arbeider-Avisa, Høyre-organet Adresseavisen og Frisinnede Venstres/Folkepartis Dagsposten. Den gang motdagisten John Lyng var gruppeleder for bystyrets tredje største gruppe, Frisinnede Folkeparti, før han i 1938 gikk inn i Høyre.

Og hvilken avis var byens største? Det var ikke landets eldste, men Dagsposten. Som lot seg frivillig nazifisere i 1940, mens Adressa ble tvangsnazifisert. Resultatet var at Dagsposten forsvant, og Adressa etter krigen bygde seg opp som byens og regionens største avis under Harald Torps ledelse. Nidaros forsvant, og da Arbeider-Avisa måtte legge inn årene på 1970-tallet, ble Adressa enerådende. Det er klart det ikke har vært heldig for byens debattklima.

Clemet er stolt av den 250 år gamle konservative avisen. Derom strides gudene. Det er undertegnedes erfaring at Adresseavisen forsvant som et konservativt Høyre-organ omtrent på samme tid som Arbeider-Avisa gikk inn. Trondheim er tradisjonelt en Arbeiderparti-styrt by. Partiet har sittet med ordføreren siden 1935, bare avbrutt av krigsårene, Høyres Axel Buch på slutten av 1970-tallet og Marvin Wiseths og Anne Kathrine Slungårds Høyre-styre på 1990-tallet til 2003. Som langt på vei like meget var et personstyre som et partistyre. Så Otterviks lange periode er intet nytt.

LES OGSÅ: Ap svarer i Trønderdebatt

Snorre Valen i Nidaros påpekte i en debatt med Clemet i Dagsnytt 18 forleden at Trondheim i tillegg er en direktør- og byråkratstyrt kommune. Det har også tradisjonelt vært slik. Jeg tenker på ordførere som Odd Sagør og Axel Buch, som begge også ble rådmann. Eller finansrådmann, som det het den gang. Og når tidligere politiske kanoner trekker seg tilbake som «grand old men» og skarpskodde lobbyister uten lenger å ytre ett ord i offentligheten av politisk tilsnitt, må resultatet samlet sett bli noenlunde slik Kristin Clemet beskriver det. Men i landets beste skoleavis, «Forum» ved Trondheim Katedralskole, gikk debatten livlig for 50 år siden.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå