108 millioner skole-kroner er ikke tullet bort

- Vi er glade for engasjementet fra foreldre og innbyggere i Trondheim om skolene våre, men engasjementet må ikke bygge på realiteter og misforståelser, skriver Morten Wolden her sammen med Marte Løvik under framleggelsen av budsjettet.  Foto: Kim Nygaard

Saken oppdateres.

Vi har registrert et stort engasjement for trondheimsskolen og rundt kommunedirektørens forslag til budsjett for 2021 og økonomisk handlingsplan for de neste fire årene. Ikke minst i Facebook-gruppen «Foreldreopprør i Trondheimsskolen». Vi er glad for engasjementet og at mange sier sin mening om det økonomiske opplegget for skolene i Trondheim de neste årene. Det er slik lokaldemokratiet skal fungere. Men det er i denne debatten fremlagt noen påstander som ikke kan stå uimotsagt fra Trondheim kommunes side.

LES OGSÅ: Tror lærernormen fjernes – det viser skolebudsjettet i Trondheim

Foreldreopprøret startet med en kronikk i Nidaros, der det legges til grunn at Trondheim kommune skal ha brukt 108 millioner kroner som var øremerket til skolen på andre deler av kommunens virksomhet. Denne påstanden har senere blitt lagt til grunn for debatten. Dette stemmer ikke. Vi har sett fra ulikt hold at denne påstanden fremmes, uten at noen dokumenterer hvor de har disse opplysningene fra.

Når staten gir Trondheim kommune øremerkede midler, betyr det at kommunen må bruke pengene på akkurat det tiltaket eller området de er tenkt til, altså øremerket for. Bruken av slike øremerkede midler rapporteres tilbake til departementet. Hadde det vært slik, som enkelte påstår, at kommunen hadde brukt disse millionene på andre steder i budsjettet, ville vi blitt holdt ansvarlig for det. Historien om de 108 millionene er ikke riktig, og må bero på en misforståelse eller feilaktig faktagrunnlag.

LES BAKGRUNN: Opplæringslov-utvalg foreslår at lærernormen fjernes

LES MER: Sanner sa nei til omkamp om lærernorm

Da lærernormen ble innført ved skolestart i 2018, ble Trondheim kommune forespeilet 84 millioner kroner fra staten i ekstra midler for å innføre normen. Dette beløpet ble senere endret i flere omganger. I statsbudsjettet for 2020 fikk Trondheim kun 33 millioner kroner for å oppfylle normen. Kommunedirektøren gjorde derfor grep i forbindelse med kommunebudsjettet og la inn 36 millioner kommunale kroner, slik at samlet ressursøkning til lærernormen ble 69 millioner kroner. Dette var et mindre beløp enn tidligere estimert, men bidro til finansiering av lærernormen så lenge kommunen kunne omdisponere lærerressurser mellom de ulike trinnene i grunnskolen.

Gjennom de siste årene har voksentettheten i trondheimsskolen økt. I budsjettet for 2021 er det tilstrekkelige midler samlet i trondheimsskolen i budsjettet til å oppfylle lærernormen. I økonomiplanen for perioden 2022 til 2024 er det ikke lagt opp til full finansiering av lærernormen fordi Trondheim kommune, i likhet med KS og de fleste andre storbyene, er usikre på om denne ordningen vil bli videreført i sin nåværende form. Formannskapet har i sin høringsuttalelse til utvalget som har evaluert lærernormen, pekt på at opplæringsloven også bør åpne for at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke har lærerutdanning, skal kunne gi individuelt og tilrettelagt undervisning og ha ansvar for slik opplæring på lik linje med lærere.

LES MER: – Det er unntakstilstand. Hvem vil være lærer i en skole under så sterkt press?

Vi er glade for engasjementet fra foreldre og innbyggere i Trondheim om skolene våre. Engasjementet må bygge på realiteter og ikke misforståelser. Et positivt engasjement kan gi økt motivasjon til alle som jobber i og med skolen. Det trenger vi, fordi vi sammen må greie å lage en best mulig skole, også når ressursene er knappe.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå