Trondheimsskolen trenger mer penger og frihet

Et tillegg på 50 millioner til frie midler i trondheimsskolen vil være et betydelig løft sammenlignet med dagens budsjett lover Erling Moe (V) Svein Otto Nilsen (Pensjonistpartiet) Ingrid Skjøtskift (H) og Elin Marie Andreassen (Frp).  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Trondheimsskolen trenger mer penger. Slik at lærerne kan gi bedre undervisning, rektorene kan satse mer på ledelse, og ungene får en bedre skolehverdag. Derfor vil Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Venstre, som en start, øke skolebudsjettet for 2021 med 50 millioner kroner. Denne satsingen må så trappes opp.

LES OGSÅ: Leder av foreldreopprøret svarer Morten Wolden: Nå roper vi høyt om hjelp!

Det er dokumentert at skolene i Trondheim er betydelig underfinansiert. Rektorene tvinges til å prioritere vekk lovpålagte oppgaver på grunn av den økonomiske situasjonen Trondheim kommune, som skoleeier, setter dem i. Rektorene trenger økte ressurser, til bemanningsnorm, til spesialundervisning, til drift, for å nevne noe. En god skole for de 23 000 elevene i Trondheim er en viktig sak for våre fire partier. Alle barn skal kunne oppleve mestring. Alle barn skal rustes for resten av livet med kunnskap og sosial læring. Vi vet at følgefeilene senere i livet, av dårlig skolegang, er store. Derfor må vi satse mer på elevene. Det er billigere å bygge barn enn å reparere voksne.

Alle foreldre kan være sikre på at Trondheim har en god skole som tåler sammenligning med andre kommuner. Det kan vi takke dyktige ansatte, lærere og rektorer for. Men mange år med økonomiske forsømmelser sliter på alle. Strikken er tøyd for langt, og resultatene av det viser seg. Vi gir for dårlig spesialundervisning og har problemer med å rekruttere ledere. Trondheim har for lave ambisjoner for skolen, kunnskapsbyen kan bedre. Det burde ikke overraske noen at dette gir grobunn for «Foreldreopprør i Trondheims-skolen». Opprøret er berettiget.

LES KRONIKKEN I TRØNDERDEBATT (ekstern lenke)

LES SVARET FRA MORTEN WOLDEN: 108 millioner skole-kroner er ikke tullet bort

Grovt sett kan skolenes budsjett deles i lønn, spesialundervisning drift. Etter innføringen av maksimumsregler for hvor mange elever det kan være pr. lærer (lærernormen), har muligheten for å sjonglere med stillinger blitt redusert. Driftsbudsjettet er i denne sammenheng så lite at det ikke er mye å spille på, for eksempel 1–2 millioner kroner pr. skole. Da blir spesialundervisning eneste budsjettpost skolen er overlatt til å saldere med. Dette er den kanskje viktigste grunnen til å øke skolebudsjettet. Mange rektorer melder i dag at de ikke kan gi den spesialundervisningen de faglig sett mener de burde gi. Det er en utilgivelig forsømmelse å fortsette en politikk som svikter barna.

Et tegn på at ikke alt står bra til i trondheimsskolen, er at det er stor gjennomtrekk blant rektorer og få søkere når disse skal erstattes. Dette er alvorlig. Å være rektor er en krevende jobb som utfordrer både faglig og menneskelig. Mer penger til skolen vil gjøre at rektorene slipper å velge bort lovpålagte oppgaver eller gi uforsvarlig spesialundervisning. Det vil lette presset de sitter i og øke motivasjonen hos våre viktige skoleledere.

LES OGSÅ: Opplæringslov-utvalg foreslår at lærernormen fjernes

Vi må satse mer på mellomlederne for å rekruttere flere rektorer. I dag er de lite fristet av rektorjobb, og søker i liten grad slike jobber. Kommunen bør ha en klarere forventning til og oppfølging av avdelingslederne. Det betinger at skolene kan stille med tilrettelegging for utdanning og kvalifisering, slik at flere kan rustes og motiveres til å ta en rektorjobb. Da må rektorene også ha ressurser til kompetanseheving blant mellomlederne.

Etter å ha snakket med mange rektorer denne høsten, har vi sett at de prioriterer pengene ulikt. Dette på grunn av ulike pedagogiske utfordringer ved skolene, de har ulikt syn på pedagogikk, og de økonomiske rammene er forskjellige. Dette er ikke overraskende, og det er selvfølgelig bra at rektorene gjør egne valg. Vi ser også at politisk detaljstyring gjennom øremerking gjør at skoleledernes handlefrihet blir liten. Vi har tillit til at skolene selv vet hvordan pengene bør brukes for å styrke undervisningen på deres skole. Derfor gir vi ikke noen detaljert anvisning på hvordan en budsjettøkning på 50 millioner kroner skal brukes. Skolene selv må få større frihet til å styre ressursbruken, basert på den enkelte skoles behov. I tillegg til å øke potten til skolen fjerner vi også øremerking av flere millioner kroner.

Et tillegg på 50 millioner til frie midler i trondheimsskolen vil være et betydelig løft sammenlignet med dagens budsjett. Sammenlignet med skolenes lønnsbudsjett er det selvfølgelig ikke mye, men i forhold til skolenes driftsbudsjetter er det betydelig. Trondheim er en skoleby med gode pedagoger og med lange tradisjoner for lærerutdanning. Trondheim er Norges største hjernekraftverk med forsknings- og kunnskapsmiljøer i verdensklasse. Vi har forutsetningene for å gi våre barn Norges beste grunnskole. Men det trengs en økonomisk kraftsatsing for å lykkes.

LES MER: Belboe: – Tror lærernormen fjernes

LES MER: – Trondheim klarer ikke drive skole på lovlig vis

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå