Parkering på Bakklandet

Lena Wognild (t.v.) og Trude Sandnes reagerer på at beboere på Bakklandet mister alle parkeringsmuligheter over nyttår.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Mye er sagt i debatten om hyblifiseringen i Trondheim. Da er det interessant å se på hva som skjer med det som omtales som «indrefiléet» i byen - Bakklandet. Flere av oss med bolig her vil fra nyttår stå uten parkeringsmuligheter.

LES OGSÅ: - Tror mange har betalt for mye for parkering

I sin iver etter å tilfredsstille «grønne krav» kan det virke som om Trondheim kommune og den politiske ledelsen har kommet i den tro at om du bor sentralt, så har du ikke behov for bil. Hvordan man har kommet i den villfarelse, er ubegripelig. Behov og forpliktelser er de samme uansett hvilken bydel man bor i. Vi som bor her og, som forhåpentligvis, er med på å skape miljøet på Bakklandet slik det framstår i dag, har nå kommet i en situasjon hvor det snart ikke er beboelig. Det legges til rette for at besøkende skal ha tilgang på parkering for å gå på kafé og ta «insta-vennlige« bilder, på bekostning av oss fastboende. Er dette tilsiktet politikk eller en konsekvens man ikke har tatt i betraktning?

LES OGSÅ: Inger Johanne må betale 18 000 kroner for en parkeringsplass hun ikke har bruk for

Endring i demografi tar tid. Det er ikke gjort ved noen kjappe politiske vedtak. Det tar lengre tid enn å sette opp nye trafikkskilt og anlegge rød asfalt. Om ønsket er en bydel uten biler, må hus selges eller ombygges for hybler slik at bydelen tilpasses et bilfritt miljø. Dette er dilemmaet vi nå står i.

LES OGSÅ: Nå er det bestemt hvor lenge du kan få redusert p-avgift i Midtbyen

Her er noen fakta fra Trondheim parkering:

  • 20 plasser er fjernet/omregulert fra sone 23 de senere år
  • 16 står på venteliste for soneparkering
  • 12 står på venteliste til Bakklands-garasjen

Hvor har den meningsløse løgnen sin opprinnelse om at dersom du bor sentralt, så har du ikke behov for bil? Fornekter man realiteten om at bil er nødvendig også for oss som bor sentralt – ja, da legger man til rette for økt hyblifisering og en omstrukturering av demografien. Da står man igjen med fasaden av det som en gang var sjelen i gamle Trondhjem. Aksel Tjora, professor ved NTNU, stiller i sin kronikk i Adressa 17. august det betimelige spørsmålet: Hvem skal eie byen? Hvem skal bo i den, bruke den, og på hvem sine vilkår? Det er et spørsmål styrende myndigheter, med Rita Ottervik i spissen, må stille seg.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå