Museumsdirektør svarer: Vi er ikke «besatte av å bygge nytt og grønt»

Museenes byggeprosjekt er en unik mulighet til å løfte både regionen og kunstbyen Trondheim.

Åshild Adsen, avtroppende museumsdirektør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.  Foto: Joakim Slettebak Wangen

Saken oppdateres.

I høst kom nyheten om at vi stenger Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum for å starte arbeidet med å flytte den enormt verdifulle samlingen til bedre lokaler. Samlingen, som består av Hannah Ryggens mest sentrale verk, to unike interiører designet spesielt for museet i Trondheim av arkitektene Henry van de Velde og Finn Juhl, samt kunsthåndverk og design, er av internasjonal toppklasse. Nyheten engasjerer heldigvis, men debatten flyttes raskt fra å handle om hvilke muligheter som nå åpnes opp, til skyldfordeling og kategoriske svar. Når MIST og en rekke inviterte partnere nå går inn i en tomtevalgs-utredning kan det lønne seg å holde mulighetene åpne så tidlig i prosessen.

Både Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim Kunstmuseum har store behov for bedre fasiliteter og det skal alltid være de museumsfaglige forutsetningene som legger føringene når vi nå ser på nye muligheter for å vise samlingene.

LES DANIEL JOHANSEN: Tre eksempler på elendige grønne valg i Trondheim

LES MDGs SVAR HER: Det hefter visst noe fattigslig over alt som er gammelt og slitt

Vi er ikke, som Daniel Johansen påstår i Adressa 20. januar «besatte av å bygge nytt og grønt». Vi er opptatte av å finne den aller beste løsningen for museenes fremtid.

Det er selvfølgelig svært leit å stenge et museum for publikum, men dette skjer med jevne mellomrom når museer skal rehabilitere eller bygge om de faste utstillingene. I så måte stiller ikke Nordenfjeldskes stengning seg fra stengningen av Kunstindustrimuseet i Oslo eller København eller KODE 1 i Bergen. De fleste museer må være stengte mens oppussing eller bygging pågår. At museet stenger betyr ikke at samlingen vil være utilgjengelig. En aktiv utlånsstrategi, samarbeidsprosjekter og pop-up utstillinger gjør det mulig å tilby museumsopplevelser også utenfor museumsbygget i Munkegaten 5.

Gikk du glipp av folkemøtet om byutvikling? Se hele sendingen her.

Mens de ansatte på Nordenfjeldske starter arbeidet med å digitalisere og flytte samlingen, går den parallelle prosessen i regi av Mist der det svares på Trondheim kommunes vedtak fra 3.12.2019 om å utrede muligheten for å bygge et felles museum for kunst og design på disse tomtene:

  • Dora II (Krigsminne - Benyttes i dag delvis som lager/industribygg. Hoveddel står tom)
  • Leüthenhaven (Benyttes i dag som parkeringsplass under- og over bakkenivå)
  • Linjegodstomta på Nyhavna (benyttes pr i dag delvis som bobilparkering)
  • Ladejarlen videregående skole (Anlegget eies av Trøndelag fylkeskommune og står tomt pr. dato)
  • Et null+-alternativ, der «det blir tatt utgangspunkt i dagens bygningsmasse og hvor utvidelser vurderes for å sikre dagens krav til utstillingslokaler, magasin og arbeidsmiljø».

LES OGSÅ: Fylkeskommunal hushai

Ikke et ord er nevnt om å rive eksisterende museumsbygg. Hos de museumsansatte, i eierstiftelser og i det offentlige eierskapet, løftes behovet for å tenke bærekraft frem som et premiss. Og det er nettopp det som gjør den kommende prosessen så utrolig viktig. At museumsbyggene ikke har fasiliteter til å møte dagens behov er gammelt nytt. Nå åpner vi for omorganisering, større grad av samarbeid på tvers mellom faggrupper og transformasjon av eksisterende bygningsmasse. Slik kan vi styrke det museumsfaglige arbeidet, gi publikum bedre opplevelser og bidra til at kulturbyen Trondheim løftes ytterligere. I løpet av våren 2021 vil arkitektstudenter fra NTNU vrimle rundt i Krags bygning for å undersøke muligheten for transformasjon. Og sammen med våre samarbeidspartnere, Urgent Agency og Dyrvik arkitekter vil vi invitere ulike aktører inn til møteplasser der ideer skal løftes, utfordres, og kanskje forkastes? Det er spennet i de ulike alternativene som gjør denne prosessen til et av de mest interessante byutviklingsprosjektene i Trondheim i dag. For hva hadde skjedd om et museum hadde flyttet inn i Dora II? Hadde man fått en kontrast mellom en betongkoloss og samtidsarkitektur som hadde skapt en folkevandring mot Nyhavna? Hvordan fungerer kulturminner som representerer krig og okkupasjon som kulturbygg? Kunne et grensesprengende og bærekraftig bygg på Linjegodstomta stått for den lille prosenten med nybygg vi skal tillate? Kan vi skape arkitektur i 2020 som står seg i kvalitet mot byens mange historiske lag? Kan et museum med en utendørs skulpturpark på Leüthenhaven skape bro mellom Trøndelag Teater og Vitenskapsmuseet og dermed sørge for at byen brer seg mot alle kanter og bydeler - og ikke kun i nord-sør aksen? Eller skal museene bli der de er, og med ombygging møte alle krav til optimal museumsdrift i et langsiktig perspektiv?

LES OGSÅ: La oss kalle en spade for en spade: Bil forpester ethvert bysentrum

Endring kan virke skummelt for den som tror at alt var bedre før. Men alt var ikke bedre før. Tvert imot. For alle historiske byggverk og tradisjoner som er bevart er det enda flere som er forlatt, forkastet og avglemt. Vi trenger ikke å forkaste selv om vi skulle ende med å flytte. Bygninger av høy kvalitet og av stor betydning, ønsker vi å bevare og disse tåler gjerne en forandring av bruken, en transformasjon. Selv i det Historiske Trøndelag ønsker vi oss ikke tilbake i tid. Regionens befolkning og museenes publikum har endret seg siden Nordenfjeldske kunstindustrimuseum ble etablert i 1893. Kunstindustriens mange områder spenner fra tradisjonshåndverk til teknologisk nyskapninger. Samlingen skal avspeile dette og museet må kunne romme denne bredden. Når man nå ønsker å bruke offentlige midler til å ruste opp rammene rundt de trønderske kunst- og designsamlingene er det med tanke på at mange ulike brukere skal føle seg hjemme i museene. Både den designinteresserte studenten, det internasjonale kunstpublikummet som ønsker å se Hannah Ryggens verk og tusenvis av skoleunger skal tilbringe tid på vårt museum.

Nå må vi bruke denne prosessen til å teste ut ulike muligheter for byutvikling. Ellers misbruker vi vår sjanse til å skape et museum som viser den fantastiske bredden i kunstfeltet: Et museum som er aktivt i samtiden, et museum som betyr noe for alle. Nå er tiden kommet for å stille spørsmål. I desember 2021 presenterer vi et svar.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå