Som overlege ser jeg at for mange elever ikke får den hjelpen de trenger i Trondheims-skolen

Trondheim kommune foreslår store kutt blant annet i skole og barne- og familietjenesten. Jeg er bekymret for konsekvensene dette kan medføre.

Saken oppdateres.

Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) er godt kjent med at mange elever strever psykisk, der blant annet depresjon, angst, adhd, traumereaksjoner etter mobbing og annet gir betydelig nedsatt fungering. Som overlege i BUP erfarer jeg at for mange elever ikke får den tilretteleggingen de har behov for i skolehverdagen, til tross for at behovet er åpenbart og sakkyndig vurdert (SV) i Barne- og familietjenesten (BFT). Flere elever må vente i mange måneder før SV er på plass.

Barn med adhd får ofte tilbud om medisinutprøving i BUP dersom medikamentell behandling vurderes som indisert, men tilrettelegging på skolen og hjemme skal forsøkes først. Vi erfarer for ofte at skolene ikke makter å sette inn tiltak som i praksis gir positiv effekt på konsentrasjonsvansker og uro, til tross for fantastisk innsats og velvilje hos de ansatte.

Barn har behov for helhetlig behandling, og medisinering er ikke tilstrekkelig kompensasjon for eventuell mangelfull tilrettelegging på skolen.


LES OGSÅ: Leder av foreldreopprøret svarer Morten Wolden: Nå roper vi høyt om hjelp!

De foreslåtte nedskjæringene innebærer også kutt i BFT, blant annet barnevernets bemanningsnorm og i helse- og habiliteringsteamene. BFT familietiltak er ofte en brobygger til BUP for de barna som har behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, og er viktig for å forhindre skjevutvikling og opprettholde positiv utvikling.

BUP møter blant annet barn som er sterkt preget av omsorgssvikt, der jeg har erfart at hjelpen i førstelinjen har kommet for sent inn. BUP møter også mange barn som fungerer godt etter hjelp fra blant annet BFT, og som beviser at kutt i ressurser er en feilprioritering og feilvurdering. Kuttene vil ramme de mest sårbare barna og ungdommene ekstra hardt.

LES OGSÅ: Hvilken lov skal vi bryte i dag?

Mange barn har også behov for ekstra voksenstøtte for å knekke de sosiale kodene, og vi vet at opplevelse av (kronisk) stress i livet reduserer forutsetning for læring, og øker risiko for psykiske vansker og dårlig livskvalitet.

Min erfaring som barnepsykiater er at vi stort sett klarer å hjelpe barn som strever når det tverrfaglige samarbeidet mellom skole, foreldre, BFT og BUP fungerer godt. En viktig forutsetning er at de ulike instanser har tid til å samarbeide, og har ressurser og tilbud som er tilpasset barnas behov og utfordringer. God psykisk helse er viktig for at barn (og voksne) skal klare å vise egne ressurser og gode evner, og oppnå sine potensialer. Forebygging er mye mer effektivt enn behandling, og forebygging og dannelse gjøres i oppveksten, også i skolen.

LES OGSÅ: – Det er opplagt at det drives rovdrift på skoleansatte nå

Hva sier lovverket om ivaretagelse av barn- og unges ulike behov? Skolen er den arenaen hvor barn og ungdom tilbringer mesteparten av hverdagen, og lærernes utdanning omhandler også forebygging av psykiske lidelser hos elevene.

Helse, selvtillit og god selvfølelse dannes der folk lever sitt liv; først og fremst i familien, barnehagen, skolen og på arbeidsplassen, aldershjemmet, osv. Både Opplæringsloven, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet vektlegger at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Videre er opplevelse av trygghet, mestring og sosial tilhørighet viktige forutsetninger for best mulig å tilegne seg og ta i bruk teoretisk kunnskap, for livsmestring og bidra til fellesskap.

Samhandlingsreformen, ny lov om folkehelsearbeid og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har som mål at helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak skal fremmes. Psykiske lidelser i Norge er anslått å koste Norge 60-70 milliarder (St.prp nr 1, 2009-10), og er den sykdomsgruppen som spiser mest økonomisk.

Med kommunens «Stein, saks og papir» oppfordres alle innbyggere til å legge til rette for og fremme en god hverdag, for alle barn. Som fagperson oppfordrer jeg kommuneledelsen til å ivareta barn og unges helhetlige behov ved å prioritere ressurser inn på de arenaer som nevnte lovverk og nasjonale retningslinjer beskriver. De ulike kommunale instanser må få sikret tilstrekkelige ressurser slik at de kan utøve sine lovpålagte tjenester.

LES OGSÅ: Nå må barn, unge og lærere prioriteres

Bærekraftig fremtid. Jeg har medfølelse med brukere, elever og voksne som skal lære, leve og jobbe etter ytterligere kutt i allerede skrinne ressurser. Trondheim får stadig flere barn, og årstrinnene blir stadig større. Voksne skal være gode forbilder og se alle ut fra den enkeltes forutsetninger.

Barn og unge trenger gode livsarenaer for å kunne utvikle seg og ha positiv effekt av hjelpetiltakene, noe jeg er bekymret for at ikke blir tilstede ved ytterligere nedprioritering av omsorgs- og læringstilbudet for de aktuelle gruppene.

Vi får håpe at kommuneledelsen evner å se lenger enn penger som tilsynelatende lar seg spare inn på papiret, og heller prioriterer god psykisk helse, fremtidig (ut)dannelse og livskvalitet hos de som skal ivareta dem på aldershjem.

Referanser: Opplæringsloven, formålsparagrafen §1-1, 5.ledd, Samhandlingsreformen nr 47, Ny lov om folkehelsearbeid 2011 og Arne Holte, psykologtidsskriftet.no/oppsummert (2012/07).

Red.anm.: Debattanten skriver dette innlegget som fagperson og overlege ved BUP, men hun skriver ikke på vegne av St. Olavs hospital.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå