Om smittefare, karantenerisiko og hjemmeskole

Saken oppdateres.

Venstres Erling Moe har med sitt forslag om å flytte på skolens fridager eller innføre tidsbegrenset hjemmeskole skapt en opphetet debatt, og han har fått betydelig motbør fra mange hold. Forslaget kan oppleves dramatisk i en by der vi foreløpig opplever lave smittetall, men det bør likevel kunne debatteres på et nivå der man sammenligner epler med epler.

Forslaget har sin begrunnelse i risikoen for at store grupper i skolen kan havne karantene i julefeiringen på grunn av tilstedeværelse av ett enkelt smittetilfelle på skolen. Slik karantene har blitt ilagt skoleelever flere ganger i høst, selv om Trondheim har hatt lave smittetall sammenlignet med andre steder i landet.

LES OGSÅ: Forslaget om tidligere skoleslutt før jul er dårlig

Det blir derfor feil å trekke inn den generelle smitteverndebatten slik flere kritikere av Erling Moes forslag gjør. Kommunalsjef for skole, Eva Elisabeth Belboe, påpeker at «det er trygt å gå på skolen».

Senterpartipolitiker Marte Løvik viser i Dagsnytt 18 til at smittetrykket i Trondheim er lavt og at det ikke er smitte på skolene, mens rektor ved Huseby skole, Robert Flatås, «vil overlate vurderingene til våre lokale smittevernseksperter».

De fleste ser at smittetrykket i Trondheim per dato er lavt og det er veldig få som mener at det er utrygt å gå på skole. Det er ikke essensen i debatten Erling Moe har sparket i gang.

LES OGSÅ: Skolefri? Vi er slitne. Vi makter ikke ekstra «ferie»

Det som må debatteres er risikoen for at hundrevis av elever, og i praksis deres familier, havner i karantene i juleferien på grunn av eksponering av ett enkelt eller noen få smittetilfeller. Er denne risikoen så lav at man er villig til å la skolene fortsette som normalt til 22. desember, eller er risikoen høy nok til at tiltak bør settes inn? Denne problemstillingen kan jeg ikke se at verken Belboe, Løvik eller Flatås har tatt inn over seg eller svarer ut på.

Et tiltak for å redusere risikoen er hjemmeskole for de eldste elevgruppene. Jeg er overbevist om at de aller, aller fleste foretrekker normal skole framfor lange perioder med hjemmeskole. Rektor Robert Flatås viser til forskning som viser at 61 prosent av elevene i osloskolen opplevde at de lærte mindre på hjemmeskolen under den svært akutte, og etter hvert seks ukers lange nedstengingen av skolen i perioden mars til mai. Tallene er ikke direkte overførbare. Et av forslagene til Moe innebærer at det gjennomføres en planlagt, tidsbegrenset hjemmeskole over kort tid og det med et betydelig mer erfarent lærerkorps.

LES OGSÅ: Med bestemor i jula

Det er altså en rekke bakgrunnsvariabler som er endret sammenlignet med undersøkelsen som ble gjennomført etter nedstengningen i vår, og sannsynligheten er tilstede for at ulempene ikke oppleves like sterke denne gang.

Her er det igjen et valg mellom mulige negative konsekvenser, og man må spørre seg: Er effekten av noen dager med hjemmeskole mer uheldig enn konsekvensen av at store grupper kan havne i karantene i julen? Det er dette dilemmaet som må diskuteres.

Erling Moe har kommet med et konstruktivt forslag. Da bør kritikerne også komme med konstruktive motargumenter som diskuterer kjernen i Erling Moes budskap.

LES OGSÅ: Situasjonen er ikke så alvorlig at ungene bør sendes hjem

LES OGSÅ: Å stenge ned er lettvint og ufornuftig

Se debatten om fritt skolevalg her: - Det er helt vilt!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå