Hvordan går vi «høyhussjuka» i møte?

Slik ønsker utbyggerne at det skal bli på TØH-tomta på Moholt, sett fra Jonsvannsveien.   Foto: RETT HJEM BOLIG

Saken oppdateres.

Jeg er verken psykolog, eiendomsutvikler eller politiker, bare en tidligere stipendiat tilknyttet Senter for bolig- og miljøøkonomi, NTNU Handelshøyskolen, med en over gjennomsnittlig interesse for miljørelaterte problemstillinger.

For om lag tre år siden gikk jeg i dialog med eiendomsaktører i et forsøk på å avdekke hva et grønt og kompakt bomiljø er, kan og bør være. Jeg opplevde varierende kunnskap og meninger omkring temaet som er like aktuelt i dag.

Planene om å bygge høyt og grønt på Moholt har, ikke overraskende, møtt motstand fra flere hold. Talsmannen for boenhetene i nærområdet omtaler planene som «moderne piratvirksomhet, der utbyggerne forsøker å forsyne seg av naboenes verdier». Er det ikke nettopp dette vi har gjort i en årrekke, som har resultert i at vi nå står ovenfor en av vår tids største utfordringer; klimaendringene? Og ja, jeg har David Attenboroughs siste dokumentar, A Life On Our Planet, friskt i minne.

LES OGSÅ: De hengende hager på Moholt

Jeg skal innrømme at de høres voldsomme ut, utbyggingsplanene på Moholt, som bruker Milano som referanse. Milano har nær åtte ganger flere innbyggere innenfor et areal som er vesentlig mindre enn Trondheim. Skal Trondheim, som en godt vant grisgrendt by, basere seg på Milanos byutvikling?

Høydeskrekk, eller akrofobi som det kalles på fagspråket, er en sykelig angst for høyder. Slik jeg har forstått det, kan tilstanden behandles med eksponeringsterapi og medikamentell behandling, og jeg lurer på om en lignende framgangsmåte kan benyttes i møte med «høyhussjuka»?

LES OGSÅ: Tre elendige grønne valg i Trondheim

Medikamentell behandling er neppe førstevalg, men jeg kan likevel ikke la være å foreslå beroligende for eiendomsutviklerne, som en sped start. Som Daniel Johansen skrev det så godt i Adresseavisen 19. november: «Skal vi berge klodens klima, må vi gjenbruke all eksisterende bebyggelse før vi reiser noe nytt.» Og videre at vi «er besatte av å bygge nytt og grønt» som kan rasere klimaet.

Energimerkeordningen, som ble innført i 2010, kan stå som et eksempel på besettelsen med å bygge nytt og grønt. Forskning viser at boligkjøpere bryr seg lite om ordningen, og flere av aktørene jeg har vært i dialog med omtaler energimerke som et «nødvendig onde». Den anses også som særs misvisende da det for eksempel ikke tas hensyn til boligens størrelse eller hustandsmedlemmer. Hadde det ikke vært mer relevant å måle energiforbruk per person, per kvadratmeter? For hva forteller egentlig beste energikarakter på et hus oss, der én beboer boltrer seg på 300 kvadratmeter, kontra en leilighet på 60 kvadratmeter med verste energikarakter som huser en familie på seks?

LES OGSÅ: Høyre hugger ned planen om høyhus på Moholt

Når det gjelder eksisterende bebyggelse, framstår Møllenberg som et glitrende eksempel på en bydel med verneverdig trehusbebyggelse med stor variasjonsrikdom som er i ferd med å gå tapt. Sett i sammenheng med iveren etter å bygge nytt og grønt, settes byen, som allerede er nær livløs, i fare for å bli både steril og desto mer sjelløs. Profittmaksimerende eiendomsutviklere er, som jeg ser det, i ferd med å forringe hva som tidligere ble ansett som et godt bomiljø.

Utbyggingsplanene på Moholt er unektelig interessante, men jeg tror ikke vi trege trøndere er der nå, selv om eiendomsutviklernes interesser til en viss grad sammenfaller med klimaets når det gjelder å bo tett og grønt. Jeg tror, når den tid kommer, det blir avgjørende å involvere beboere i nærområdet av utbyggingsområder, som en slags «eksponeringsterapi», slik at også deres interesser blir ivaretatt, samtidig som de kan få utbytte av prosjektet i form av fellesområder og sosiale møtepunkt. Flere av eiendomsaktørene jeg har vært i kontakt med har vært inne på nettopp dette, det vi kaller det sosiale miljøaspektet.

Det som i alle fall er sikkert, er at vi ikke kan overlate miljøproblemet til markedet alene, ei heller på boligområdet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Det som i alle fall er sikkert, er at vi ikke kan overlate miljøproblemet til markedet alene, ei heller på boligområdet, skriver Ida Nesset.  
        
            (Foto: PRIVAT)

Det som i alle fall er sikkert, er at vi ikke kan overlate miljøproblemet til markedet alene, ei heller på boligområdet, skriver Ida Nesset.   Foto: PRIVAT

På forsiden nå