Min store feil: Jeg valgte å bli i Norge

Emily Hoff  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Etter fullført mastergrad i Danmark i slutten av oktober 2019 visste jeg lite om hvor usikre og vanskelige de neste månedene kom til å bli. Med store forhåpninger reiste jeg tilbake til Norge og begynte å søke jobb. Så langt har jeg sendt om lag 160 søknader og vært på 15 jobbintervju uten hell.

Les også: Hvordan går vi «høyhussjuka» i møte?

Jeg var heldig og fikk dagpenger fra Danmark de tre første månedene. Så fikk jeg valget, jeg kunne enten flytte tilbake til Danmark eller bli i Norge og søke om dagpenger fra Nav. Siden jeg har familie og kjæreste i Norge valgte jeg å bli. Dette viste seg å være min store feil. Etter å ha blitt behandlet som en kasteball mellom danske og norske myndigheter, hvor jeg flere ganger var mellommann, fikk jeg i juni avslag på min søknad. Jeg skulle visst ha tjent over 150 000 kroner det siste året eller 300 000 kroner de siste tre årene. Dette burde vært informert om og tilrettelagt for under studiet. Derfor har staten en jobb å gjøre for å tilrettelegge bedre for studenter og nyutdannede.

Les også: Staten må sørge for at Jehovas vitner og andre umiddelbart avvikler sine «domstoler»

Hvis man skal sammenligne rettighetene man har i Norge og Danmark som nyutdannet, er de helt forskjellige. Danskene har forstått at det for mange tar tid å finne seg relevant jobb etter studiet og at man trenger økonomisk støtte og veiledning i mellomtiden. I Danmark har man som nyutdannet ingen krav om å ha tjent inn en viss mengde penger i året for å få dagpenger. Der melder man seg inn i det som de kaller en a-kasse, dette er private virksomheter som i tett samarbeid med den danske stat støtter borgerne i tiden som arbeidsledig. Kravet om å få dagpenger som nyutdannet i en a-kasse er at man skal ha vært medlem i en måned, meldt seg som jobbsøker og søke på to stillinger i uken. I Norge må man melde seg som arbeidsledig, søke tre stillinger i uken og ha tjent 150 000 kroner det siste året. Som student i Norge er det vanskelig å tjene 150 000 kroner i året ved siden av studiet, det er jo studiet som skal komme først, ikke deltidsjobben. I praksis må man i snitt må jobbe tre dager i uken ved siden av studiet i tillegg til sommerjobb.

Danmark skiller seg også ut på muligheten til å få relevant jobb under studiet. I Danmark er det vanlig praksis å ha studentansatte i både privat og offentlig sektor. Slik får man jobbe i en studierelevant deltidsjobb mens man studerer. I mitt studie var det satt opp to fridager i uken hvor de fleste valgte å bruke denne tiden på sin studierelevante deltidsjobb. Som dyslektiker valgte jeg å bruke denne tiden på å lese. I Norge har man svært liten mulighet til å finne studierelevant jobb ved siden av studiet. De få stillingene som finnes der ute er det derfor meget stor konkurranse om. Som nyutdannet i dag kommer man i Norge derfor ut av studiet med mye kompetanse og lite relevant arbeidserfaring. Den beste muligheten nordmenn har til å skaffe seg relevant erfaring er gjennom frivillig arbeid. Valget blir så mellom relevant erfaring eller dagpenger mens man søker jobb.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå