Kan vi ikke bare si opp Byantikvaren?

Dersom Trondheim kommune ikke ønsker å høre hva fagfolk har å si, kan vi ikke like godt bare si opp hele avdelingen ved Byantikvaren? skriver debattanten. Bildet viser byantikvar i Trondheim Mette Bye.  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Bystyret skal nå behandle «Byutviklingsstrategi for Trondheim – strategi for areal- og transportutvikling fram mot 2050». Dette legger premissene for hvordan byen vår skal vokse.

Innen 2050 trengs det boliger for 45 000 flere trondhjemmere. Kommunens prinsipp er å bygge innenfra og utover. Da er det klart både grøntarealer og boligfelt vil bli preget av fortetting, noe jeg prinsipielt ikke er imot. Debatt blir det uansett, men i den nye strategien florerer det av vakre visjoner hvordan fortettingen best mulig skal løses.

Dessverre kommer den ferske byutviklingsstrategien til å bli glemt like raskt som tidligere strategier. Byutviklingen forblir den samme gamle; Utbyggerne står stødig ved roret, akkompagnert av matrosen Trondheim kommune.

LES OGSÅ: Byutvikling på ville veier

Årsaken er enkel: I saksdokumentene som legger fundamentet for nye prosjekters utforming, blir ikke kommunens egne planer referert. Disse skulle sikre en rettferdig fortetting, der ulempene ikke overveier fordelene. I stedet fortsetter utbyggerne å bestemme hva som skal vektlegges, mens de med meglerspråk underkommuniserer reelle utfordringer.

Utbyggerne spyr ut usannheter så virkelighetsfjernt man skulle tro de kom fra en annen planet. Ofte sier de at nabolaget ikke har noen sammenhengende byggeskikk, slik at de kan bygge akkurat hva og hvor stort de selv ønsker (les maksimalt).

En annen gjenganger er påstander om «gode bussforbindelser» og at byggeprosjekter ikke påvirker trafikkbildet i «i noen nevneverdig grad»

LES OGSÅ: Hvordan går vi «høyhussjuka» i møte?

En tredje faktor er det jeg vil kalle sensur av innspill imot utbyggers verdensbilde. I min bydel, Charlottenlund, har vi overvekt av eldre eneboliger, enkelte vernet, med eplehager. Byantikvaren sier gang på gang at nye boliger må forholde seg til strøkskarakter og utnyttelsesgrad med tanke på høyder, grad av grønt osv. Disse uttalelsene blir dessverre ikke engang nevnt som en fotnote i planbeskrivelsene.

Dersom Trondheim kommune ikke ønsker å høre hva fagfolk har å si, kan vi ikke like godt bare si opp hele avdelingen ved Byantikvaren? Det vil jo i det minste spare skattebetalerne massevis av penger!

Når vi klager på håpløs fortetting er det gjerne våre folkevalgte som får hardest medfart. For de skal jo viktigst av alt verne om våre interesser, ikke det private næringsliv. Men vi må huske at de har ekstreme mengder saksdokumenter å gå gjennom hver dag. Mange er folkevalgt på deltid. Resultatet blir at politikerne må forholde seg til (og stole på) saksfremlegg de får fra kommuneadministrasjonen.

LES OGSÅ: Tre elendige grønne valg i Trondheim

Og det er her sakens kjerne ligger. Over hele Trondheim er byggeprosjektenes saksbehandling så elendig at det ikke er rart politikerne tar dårlige beslutninger. De får tildelt et stykke papir som er tåkelagt av utbyggers innflytelse og iver etter profitt. Kritiske røster og innspill fra fagfolk blir ikke tatt med, og dermed får ikke politikerne det helhetlige bildet de trenger for å ta en grundig avgjørelse.

Boligpolitikken som i en årrekke har utspilt seg uten en overordnet plan, styrt på utbyggers premisser, må stanse. Den nye byutviklingsstrategien kommer faktisk med flere positive endringer som vil redusere utbyggernes makt. Men jeg frykter dette kun forblir på papiret.

Om politikerne faktisk ønsker en bedre fortettingspolitikk, på innbyggernes premisser, må det skje en reguleringsplanmessig revolusjon. Den nye byutviklingsstrategien må bli fundamentet i hver eneste kvadratmeter som bygges.

Det brenner på dass. Må hele rådhuset stå i brann før politikerne skjønner alvoret?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå