Behov for en helhetlig løsning for godstransport i Trøndelag

I årtier har vi trøndere diskutert hvor en ny godsterminal i Trondheimsområdet skal ligge., skriver kronikkforfatterne. Her fra godsterminal og lagerområde på Brattøra..  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

I årtier har vi trøndere diskutert hvor en ny godsterminal i Trondheimsområdet skal ligge. Et slikt knutepunkt vil være et viktig element for å få et godt system for godstransport i Trøndelag. Men et knutepunkt er ikke nok i seg selv. Det må være en integrert del av et helhetlig regionalt system, utviklet for hele transportsektoren og som i tillegg tar hensyn til sivilsamfunnets interesser.

Siden 1990-tallet har først Jernbaneverket og nå Jernbanedirektoratet ledet arbeidet med å finne og utforme et nytt logistikk-knutepunkt for Trondheim og Trøndelag. Dette arbeidet pågår ennå og har i all hovedsak et jernbanefokus.

Godstransport på vei dominerer. Omfanget av godstransporten i Norge utgjør i dag ca. 500 mill. tonn årlig. 53 prosent av denne transporten går i dag på vei, 41 prosent på sjø og 6 prosent på bane. Det nasjonale målet om overføring av gods fra vei til sjø og bane har så langt ikke vist resultater. Veitransportens konkurransekraft har de siste årene styrket seg i forhold til jernbanen.

Les også: Fortsatt tung satsing på fylkesvegnettet

Statens analyse av godstransporten i forbindelse med. Nasjonal transportplan (NTP), viser at omfanget av godstransport i Norge forventes å øke med ca. 60 prosent frem mot 2050. Mens sjøtransport utgjør nesten 50 prosent i dag ventes over 80 prosent av veksten å komme på vei. Dette innebærer 50.000 flere trailere enn i dag, hver dag i 2050. Om vi ikke får redusert veksten på vei, vil dette kunne føre til store samfunnsutfordringer.

Trøndelags behov dekkes derfor ikke av et logistikk-knutepunkt for jernbanen. Trøndelag trenger et helhetlig system for godstransport, med effektive terminaler for omlasting, som sikrer tilgang til varer både på bane, sjø og vei. Trondheim trenger i tillegg et effektivt system for bylogistikk, inkludert et eller flere logistikk-knutepunkter som er skånsomme for byen, byens innbyggere og næringsliv.

NTP-penger må videreføres I Nasjonal transportplan skisserer regjeringen hvilke utbyggingsprosjekter de vil prioritere de kommende årene. I gjeldende plan er 1,8 mrd. kr. avsatt til nytt logistikk-knutepunkt for jernbane/bil på Torgård, av en estimert totalkostnad på ca. 6,7 mrd. kr i 2015. De 1,8 mrd. kr. innebærer en mulighet til å finne og gjennomføre tiltak overfor de utfordringene som veksten i godstransporten ventes å påføre Trondheim og Trøndelag. Det er derfor avgjørende at midlene opprettholdes i NTP. Om 1,8 mrd. kr. er nok til å realisere en helhetlig løsning i et 2050-perspektiv er uvisst. Men midlene er tilstrekkelig til å komme i gang, og bygge opp nødvendig kunnskap til forhåpentligvis å kunne foreta de riktige valgene og iverksette nødvendige tiltak i årene som kommer.

Les også: Unge flytter ikke til ei bygd uten tilbud

Viktige beslutninger må baseres på solid kunnskap Fylkestinget i Trøndelag vedtok i 2018 å ta en rolle innenfor godstransport. I ettertid har vi etablert gode møteplasser mellom næringen, fylkeskommunen, politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, samt at vi har fått med oss våre ledende forskning- og utdanningsinstitusjoner NTNU og Sintef på laget. Vi har utarbeidet en godsstrategi der vi påpeker behovet for økt kunnskap og kompetanse, og vi har engasjert NTNU og SINTEF for å bistå oss i å bygge opp et kunnskapsgrunnlag innenfor godstransport, kalt «kunnskapspakke gods». Denne kunnskapspakken suppleres nå med en regional godsstrømsanalyse som skal kartlegge godsstrømmer til, fra, gjennom og internt i Trøndelag, for alle transportformer. Fylkeskommunen har finansiert analysen, som vil gi oss viktig kunnskap om dagens varestrømmer i Trøndelag.

I tillegg har fylkeskommunen utfordret næringslivet og kompetansemiljøet vårt, i å utforme system for bylogistikk for Trondheim. Denne konkurransen er finansiert av Miljøpakken og vinneren skal kåres i forbindelse med «godspolitisk lunsj», som fylkeskommunen inviterer til 14. januar, parallelt med Trøndelagsmøtet.

Veien videre: Det er ingen ting som tyder på at fremtidens behov for varetransport kan løses med jernbanen alene. Mens de statlige transportetatene har et naturlig fokus på egen sektor, er det behov for å utnytte fortrinnene i alle sektorer og tilrettelegge for effektive omlastningsløsninger sektorene imellom.

DEBATT: Hvordan påvirker koronapandemien din jul? Send oss ditt innlegg her.

Å sette en sektormyndighet til å finne en helhetlig løsning er uhensiktsmessig. En slik løsning må utformes i samspill med næringsaktører, organisasjoner, etater og kompetansemiljø innenfor både bane, vei og sjø. I tillegg må løsningen utformes på en måte som hensyntar felleskapets samfunnsinteresser fremfor individuelle næringsinteresser og som søker løsninger både på kort og lang sikt. Den som leder søket etter en helhetlig løsning må være uavhengig, uten egeninteresser og i stand til å finne de gode tverrsektorielle løsningene.

Vi vil ta ansvar Trøndelag fylkeskommune er uavhengig, har ingen egeninteresser i saken og har et ansvar som samfunnsutvikler. Vi bør derfor ha gode forutsetninger for å lede prosessen med å finne en helhetlig løsning for godstransporten i Trøndelag. Vi har bygd opp egen kompetanse, vi har politikere som har engasjert seg i dette over tid og vi har bygd opp et godt nettverk med næringen, organisasjonene og kompetansemiljøene innenfor området. Av den grunn har Fylkesutvalget vedtatt å tilby å påta seg å lede prosessen, i tett samarbeid med Trondheim kommune og nettverket vårt. Formannskapet i Trondheim har vedtatt støtte til fylkeskommunens initiativ i saken.

Fylkeskommunen har jobbet systematisk med godstransport i flere år. Nå er vi klare for å ta på oss ledertrøya.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå