Bærekraftig byutvikling på Nyhavna?

Det må reguleres hvilke boligtypologier som skal bygges på Nyhavna., skriver kronikkforfatterne. Med collagen viser de til eksempler på byboliger fra Trondheim, The Hague og København.  Foto: Rambøll

Saken oppdateres.

Politikere: Retning for fremtidens byliv og boform forutsetter betingelser satt overfor eiendomsutviklere

Trondheim kommune i samarbeid med Trondheim Havn skal ha ros for å ha laget et ambisiøst forslag til kvalitetsprogram for Nyhavna, for å bidra til en framtidsrettet utvikling av bydelen. Våre to viktigste kommentarer til forslaget dreier seg om boligutvikling og Nyhavnas fysiske forbindelse til byen.

DEBATT: Hvordan påvirker koronapandemien din jul? Send oss ditt innlegg her.

For å se på hva vi som bor i Trondheim er opptatt av og hva som gjør at vi trives her, gjennomførte Rambøll i 2019 en analyse som fikk navnet «Bedre Byer». Vi så også på gapet mellom hva vi ønsker oss og hva vi faktisk har, altså der byen vår har forbedringspotensialer. To av forbedringspotensialene som ble avdekket var tilgang til boliger med fornuftige priser og trygghet mot å bli utsatt for kriminalitet. Vi har sett på hvordan forslaget til kvalitetsprogram ivaretar dette.

Intensjonene i forslaget til kvalitetsprogram er gode, men forslaget sikrer ikke tilgang til boliger med fornuftige priser. Forslaget sikrer heller ikke en trygg og god forbindelse til sentrum.

Svarer om Nyhavna: Bydelen bygges ved samarbeid

Les også: Hvordan bygges en by?

Et mangfoldig tilbud av boligtyper slik at barnefamilier, førstegangskjøpere og personer med lav inntekt kan bo på Nyhavna skal det ifølge forslaget «tilrettelegges» for, og «slik kan boligutbyggingen på Nyhavna bidra til å skape en sosialt bærekraftig by og utjevne sosiale forskjeller.» Vi mener dette er for vagt formulert, og det sikrer ikke tilgang til boliger for et mangfold av beboere. Kvalitetsprogrammet må gi tydelige rammer for den utviklingen som ønskes, blant annet for å sikre at alternative boligformer utvikles og gjennomføres.

Les også: Boligprogram for Nyhavna

Det må reguleres hvilke boligtypologier som skal bygges på Nyhavna. En strukturert plan over hvordan tomter egner seg for ulike boligtypologier må legges. Noen gater vil kunne egne seg som urbane bygater med leilighetsbygg i flere etasjer, mens det i andre gater kan være hensiktsmessig å skape rom for mindre boligtypologier slik som rekkehus, eneboliger og to- til firemannsboliger. Kun gjennom å sikre at Nyhavna har plass til ulike typologier og boliger i ulike størrelser kan man sikre mangfold av mennesker i ulike livssituasjoner her.

At Nyhavna skal etableres som et nullutslippsområde er politisk vedtatt. Det vil si at området skal gi tilbake like mye som det forbruker i et livsløpsperspektiv. Dette utelukker ikke alternative boligmodeller, selv om det setter begrensinger. Man kan for eksempel se for seg at en profesjonell utbygger setter opp modulære bygningsskall hvor beboere selv kan stå for de innvendige arbeidene. For å få ned investeringskostnadene kan beboerne selv legge inn egeninnsats og velge standard på innvendige overflater og inventar.

Les også: Vi må sette en fot i bakken på Lade

En alternativ modell innenfor boligmarkedet, kalt den tredje boligsektoren søker å etablere alternative boligformer som ikke innebærer at man selv eier sin bolig eller leier i det private markedet. Det jobbes med ulike modeller for ikke-kommersielle alternativer på boligmarkedet, og et av disse kan være selvbyggeri, som vi kjenner fra eksperimentboligene på Svartlamon.

En trygg og levende bydel vil nettopp et mangfold av beboere kunne bidra til. I tillegg vil en god bystruktur gjøre det enkelt og trygt å ferdes og legger til rette for at byliv kan utvikle seg. Gjennom åpne fasader på gateplan kan det skapes kontakt mellom de som ferdes i gaten og de som oppholder seg i bygningene, og dette vil kunne bidra til opplevelse av trygghet. Gode forbindelser er en grunnleggende faktor for trygghet og byliv i byen. Å tilføre en forbindelse på riktig sted kan derfor ha stor effekt. En forbindelse mellom Nyhavna og Dyre Halses gate er en slik forbindelse, som på linje med Strandveien er et område med et stort potensial for godt byliv.

Kvalitetsprogrammet beskriver gode ideer knyttet til denne forbindelsen, men avslutningsvis er disse redusert til at «det bør på sikt utredes mulighetene for en forbindelse i plan for gående og syklende mellom Dyre Halses gate og Nyhavna». Denne formuleringen mener vi er for svak. Forbindelsen er ekstra viktig for å skape byliv på Nyhavna.

Les også: Unge flytter ikke til ei bygd uten tilbud

Som fotgjenger orienterer man seg visuelt i byen. Vi ønsker veivalg og oversiktlighet, samt belysning når vi ferdes om kvelden. Underganger med lite oversikt, korte siktlinjer og kronglete utformede omgivelser der det er mulig å gjemme seg bort, skaper utrygghet. Om man kommer fra Solsiden og ikke er kjent i området, må man gjerne spørre om veien flere ganger for å finne fram til Nyhavna. Eksisterende forbindelse mellom Nyhavna og Solsiden kan oppleves lite oversiktlig og utrygg.

Kvalitetsprogrammet setter retning for fremtidens byliv og boform og er ment å være et program med virkemidler for å nå målene for Nyhavna. Virkemidlene mener vi må styrkes ved å bytte ut «bør» med «må» og «skal» i et endelig kvalitetsprogram, og gjerne med håndfaste forslag som gjør det enklere med politisk behandling av utbyggingsplaner. Modeller for den tredje boligsektor må konkretiseres, og det må etableres en mer intuitiv forbindelse, som fortrinnsvis er på gateplan, fra Solsiden til Nyhavna.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå