Foreldreopprør? Nå gjør også barnehageforeldre opprør snart

Når skal kommunen forstå at vi kan ikke spare mer på barn?

Det blir kuttet i ressursene til de som har ekstra kompetanse på å hjelpe, skriver kronikkforfatterne. Ordfører Rita Ottervik jobbet en dag hos Ilabekken barnehage tidligere i år.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Etter mye fokus på barn og unges psykiske helse er det på tide å se på ressurstildelingen til dette i Trondheim kommune. Vi er spesialpedagoger i Trondheimsbarnehager og har lang og bred erfaring fra barnehagefeltet. Vi ser et økende behov for spesialpedagogisk hjelp samtidig som det ikke satses på denne kompetansen. Det varsles nye kutt i det spesialpedagogiske budsjettet, og vi frykter en krise. Det er allerede for lite ressurser til spesialpedagoger og nok et kutt i budsjettet gjør oss både oppgitt og sint. Når skal kommunen forstå at vi kan ikke spare mer på barn?

Barn med sakkyndig vurdering har noen timer spesialpedagogisk hjelp i uka, men med planlegging, evaluering, dokumentasjon og veiledning så blir det lite igjen. Og hva med alle de barna i sårbare situasjoner som ikke er fanget opp? Med en bemanningsnorm som er oppfylt i 1,5-2 timer av dagen er det vanskelig å se og ivareta de barna. Tidlig innsats starter i barnehagen og da må det følge med ressurser dersom flotte planer skal få resultat!

LES OGSÅ: En varslet krise

Spesialpedagogen har videreutdanning i spesialpedagogikk, master i spesialpedagogikk eller andre mastergrader innen feltet barn og utvikling. Man har bred kompetanse innen ulike typer diagnoser, vansker med syn, hørsel, språk og atferdsvansker hos barn. I spesialpedagogikken er ikke en diagnose det viktigste, men at barn med vansker blir sett, forstått og får riktig hjelp. For å forstå barns atferd må vi tenke at atferd et utrykk for noe og laget rundt barnet må finne ut hva det handler om. Mange barn har tilknytningsvansker og/eller traumer og flere av dem som ikke får hjelp havner i et lengre tidsperspektiv i psykiatrien, får problemer med rus eller kriminalitet. Noen av dem makter heller ikke å leve. Kommunens strategi passer ikke sammen med ressurstildelingen. Hvordan skal man lykkes med «Stein, saks, papir» og «tidlig innsats» hvis det ikke blir tildelt ressurser i form av kompetanse og penger? Visjonen er viktig, men den blir uoppnåelig med dagens budsjettforslag.

LES OGSÅ: Leder av foreldreopprøret svarer Morten Wolden: Nå roper vi høyt om hjelp!

Det har lenge vært fokus på hvordan man skal spare penger i den spesialpedagogiske hjelpen. Her pekes det på at inkludering av barn med særskilte behov handler om at de skal være en del av fellesskapet og at det bør tilrettelegges innenfor det ordinære tilbudet. Dette er ett skritt helt i feil retning! Marit Uthus sier i sin kronikk i Adressa 26. november at det over tid har blitt satt av for lite penger til skolene i Trondheim og at det var en varslet krise. Hun peker på lite tildeling av ressurser for å kunne gjennomføre visjonene i «Stein, saks, papir», og på kommunens tanke om at spesialundervisning og individrettet tiltak står i veien for fellesskapstanken og inkluderende opplæring. Vi erfarer også at individrettet tiltak ofte er nødvendig for at barna skal kunne fungere i fellesskapet. Dette er altså en misforstått tanke om inkludering fra kommunen. For barn med utfordringer er det vanskelig å fungere i et fellesskap med 20-30 andre barn. De bruker all energi på å ta inn alt som skjer og da er det ikke mer konsentrasjon igjen til å lære. Vi møter barn som ofte utagerer fordi de ikke har kontroll over situasjonen. Disse barna trenger spesialpedagogisk kompetanse. Målet er at alt man jobber med en-til-en skal overføres til fellesskapet. Erfaringsvis fungerer dette bra og barna får bedre impulskontroll, bedre blikkontakt og fokus som skaper forutsetninger for læring. Med flere spesialpedagoger kunne barna fått et mye bedre utgangspunkt for å kunne fungere i det store fellesskapet.

LES OGSÅ: Hvilken lov skal vi bryte i dag?

«Stein, saks, papir» handler om å skape sterke barnefellesskap, et inkluderende fellesskap og at alle skal få være med. Men å gjennomføre dette med dagens ressurser blir en uoppnåelig visjon nettopp fordi den ikke tar hensyn til barns ulike behov. Det blir et misforstått syn på inkludering. For mange barn med utfordringer så er det nødvendigvis ingen seier eller mål å være en del av det adekvate. De fortjener å få være en del av et miljø hvor de får kjenne på mestring og inkludering. Og dette kan spesialpedagogen legge til rette for. Istedenfor blir det kuttet i ressursene til de som har ekstra kompetanse på å hjelpe. I de sakkyndige vurderingene fra BFT står det at spesialpedagogisk hjelp kan utføres av pedagog og assistent/annet personalet under veiledning? Hvorfor åpnes det opp for at ufaglærte skal kunne jobbe med barna som har størst utfordringer og som trenger kompetanse mer enn noen andre barn? Er dette et misbruk av §19d i barnehageloven som omhandler omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha? I hvilket annet yrke kan arbeidet utføres av ukvalifiserte under veiledning? Igjen handler det om penger og barn i sårbare situasjoner blir taperne.

LES OGSÅ: Som overlege ser jeg at for mange elever ikke får den hjelpen de trenger i Trondheims-skolen

Vi har et foreldreopprør i Trondheimskolene fordi barna ikke får den hjelpen de har behov for. Det er et tidsspørsmål før også barnehageforeldre gjør opprør. Budsjettforslaget ivaretar ikke barn og unges psykiske helse, og igjen skal det spares på de som trenger det mest. Det hjelper lite med store visjoner og strategier når det ikke følger med midler til å oppnå dem og nå er det på tide at barn og unge i Trondheim blir tatt på alvor. Dette er en varslet krise! For at barnehager, skoler og BFT skal kunne være det beste laget i «Stein, saks, papir»- strategien må det settes inn gode nok spillere og nok penger til å gjennomføre kampen. Denne kampen har vi ikke råd til å tape!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå